Ca. 35 personer var møtt fram til historisk vandring på gamle Solskinnet gruve i strålende solskinn. Dagens guide, bergverkshistoriker Tor Anders Bekken Martinsen kom sent, men godt. Solskinnet ligger noen hundre meter nord-øst for Olavsgruva. Martinsen ga en interessant orientering om bergverksdrift på Røros generelt og om Solskinnet gruve spesielt. Øst for Nyberget gruve ble det oppdaga malmforekomster i 1673. Funnet var kjærkomment etter at kopperverket samme året fikk store deler av ved- og kollageret ødelagt av brann, noe som medførte økonomiske problemer. Den nye forekomsten fikk derfor navnet Solskinnet, ettersom den ga håp om nye gode tider ved kopperverket. Drifta i Solskinnet ble imidlertid kortvarig. Gruva ga lenge dårlig utbytte, men den ble endelig innstilt først rundt 1730. I 1854 ble det oppdaga nye forekomster i området. Dette ble Nye Solskinnet gruve. Ny drift ble også satt i gang i Gamle Solskinnet i 1870-åra, men ble endelig innstilt i 1890. Malmen i Solskinnet og gruvene ellers i området ligger forholdsvis tett opp til dagen, ingen av gruvene er særlig djupe.
I de seneste åra er det rydda skog i området, slik at det er lettere å få oversikt over det gamle gruveområdet. De fleste spor etter drifta er borte. Tre sjakter til gruva er synlig, det er merker etter hustufter der smia har stått, og spor etter hestevandringa er godt synlig. Ettersom det er lite tilgjengelig vatn i området, måtte transport av malmen opp av gruva drives med hestekrefter. Vandringa ble avslutta ved en imponerende murt gruveinngang.
(Klikk på bildene for full størrelse)
