Rundt 20 personer møtte opp på Sundet for å delta på Røros Museums- og historielags markering av 20 årsjubileet for Geologiens Dag.
I alle disse årene har Knut Wolden vist fram ulike sider av malm,- begrunn og løsmassegeologien i Rørosområdet. Som gaver til deltagerne ble en buff med jubileumslogo, informasjonsheftet «En verden av stein» sammen med slipte og polerte mineraler delt ut. Først gikk turen innom skiferbruddene i dalsiden ved Sundet. Her ble det snakket om uttakene, når de skjedde og hva skiferen fra disse bruddene ble brukt til. Deretter gikk turen ned på det markerte nivået i dalsiden som markerer strandlinja etter Nedre Glåmsjø som ligger på 665 meter over havet. Her så vi på og snakket om denne og andre landskapsspor nær Røros sentrum. Som Evensenegga, eskeren som munner ut Kvitsanden hvor toppen er modellert i nivå med den store bresjøen. Langs strandlinja sørover mot Galåen fikk deltagerne høre om utbredelsen og størrelsen av bresjøen, og den dramatiske katastrofeflommen som skjedde da isdemningen ved Åkrestrømmen brast, og Jutulhogget ble dannet. Da flommet vannmengder 10 ganger større enn Amasonas vannføring ut gjennom Glåmdalen og nådde havet som en nesten 40 meter høy flodbølge på Romerike. Langs strandlinja ble det også vist spor som viser hvordan folk opp gjennom historien har utnyttet landskapet og ressursene. I de løst lagrede løsmassene ble det i steinalderen gravd flere dyregraver for fangst av rein og elg i et sinnrikt system. Det ble også vist kølmiler fra tidlig i Røros Kobberverks historie. Her ble det brent køl for å skaffe energi til å smelte malmen fra gruvene. Vandringen ble avsluttet på kanten Skårhåmmårdalen. Et 1,3 km langt og 25-30 meter dypt juv i berggrunnen dannet, mens det ennå lå tykk is over området, av smeltevann under høyt trykk under nedsmeltingen av innlandsisen etter siste istid.
Bladet Geonytt med artikkel om Geologiens dag på Røros. Se side 30
https://www.geologi.no/images/Geonytt/2023/Geonytt3_23red.pdf
