Nordvikkrysset
Bildet viser området rundt Nordvikkrysset i 1954. Tre bensinstasjoner er etablert. Etter at den nye riksveien ble lagt her på 1930-tallet (fylkesvei fra 2010), ble området svært interessant for lokalisering av bensinstasjoner.
Veien nordover fra krysset ble bygd ferdig i 1937, og ble kalt for «nye» Trondheimsveien. I 1939 ble veien forlenga sørover gjennom Stasjonsparken. I forbindelse med Falkbergets 70-årsdag den 30. september i 1949, vedtok herredsstyret å hedre ham ved å kalle riksveien fra Røros stasjon til bygrensa i nord for Johan Falkbergets vei. I dag går Johan Falkbergets vei fra Bergstadens Hotel til grensa mot Holtålen i Rugldalen.
Norsk Brændselolje anla i 1938 bensintank og pumper ved Ola Nordviks eiendom. Nordvik hadde bygd huset ved Trondheimsveien året før. Drosjeeier Nordvik sto for drifta av stasjonen. I starten ble bensinen solgt under varemerket MIL, senere ble det endra til BP. Stasjonen var i drift til 1968 da BP bygde ny bensinstasjon ved Havsjøveien.
Vestlandske petroleumskompagni anla høsten 1947 ny bensinstasjon ved krysset, rett overfor Norvik. Selskapet hadde fra 1927 hatt bensinstasjon i Storgata, drevet av firma Engzelius. Vestlandske petroleumskompagni solgte sin bensin under varemerket Tiger bensin fram til 1931 da navnet ble endra til Standard bensin. Den nye stasjonen ble drevet av Birger Bye. Bye flytta samtidig sin virksomhet Røros Automobildrift dit. Rutebilstasjonen hadde tidligere tilhold ved bensinstasjonen i Storgata. Den nye rutebilstasjonen åpna 5. juli 1948. Samtidig åpna bensinstasjonen for salg av ESSO bensin.
Shellstasjonen ble etablert da Alf Skanckes bensinstasjon i Kjerkgata ble flytta til Nordvikkrysset høsten 1950. Stasjonen i Kjerkgata var anlagt høsten 1933. Skancke fortsatte som driver. I de første åra var det bare bensinpumper og en liten servicekiosk. I 1953 ble stasjonen overtatt av drosjeeier Ivar Olsen. I 1960 ble det oppført nytt servicebygg med bolig i 2. etasjen. Olsen drev bensinstasjonen til 1971.
Veien som vi ser nederst til venstre på bildet er en del av den gamle Stormoveien. Da jernbanen krevde at planovergangen måtte flyttes lenger vestover, ble traseen for Stormoveien vedtatt lagt om i 1937, men veiaomlegginga skjedde først i 1941. Den veistompen vi ser på bildet, ble noen år til brukt som atkomst til Kristoffer Møllers eiendom. Møller bygde huset ved Stormoveien i 1936 og kalte eiendommen Fredly. Da skoleutbygginga kom, og det ikke ble fred på noe hold, endra Møller navnet på eiendommen til Egga. Da yrkesskolebygget ble anlagt i 1956, ble denne veien stengt. Møller fikk nå atkomst over skoleplassen til «Nyskolen» som sto ferdig til skoleåret 1952/53.
Veien fra sentrum utover mot Sundet ble i gamle dager kalt for Storgjellan. 28. desember 1928 gjorde herredsstyret det første offisielle vedtaket om gatenavn i Bergstaden. Mange veier/gater fikk da bekrefta det navnet som lenge hadde vært i bruk, mens andre fikk helt nye navn. Peder Hjortgata ble navnet på gata fra Bergmannsgata (som var et helt nytt navn fra 1928) til Hans Aasengata (Nygata til 1928). Veien videre utover fikk navnet Osloveien.
13. februar 1963 gjorde kommunestyret vedtak om å endre mange av vei- og gatenavna i Bergstaden. Peder Hjortgata ble nå navnet på strekninga fra Nilsenhjørnet til Stormoveien. Veien videre utover mot Sundet ble til B. M. Müllers vei (endra til Sundveien i 2008). Osloveien ble nå navnet på riksveien fra Bergstadens Hotel sørover mot Gjøsvika.
I dag er strekninga fra Johan Falkbergets vei til Stormoveien nedgradert til gangvei. Nordvikkrysset er ikke lenger noe egentlig veikryss, men en fylkessvei som krysses av en fotgjengerovergang. Lysregulert overgang kom i 1980.
Midt på bildet nederst ser vi tufta etter ei tyskerbrakke som sto der under krigen.
(Foto: Widerøes Flyveselskap / Nasjonalbiblioteket)
