Der stenene taler – en venneforening for Nordgruvene
I januar 2004 tok RMH initiativ til å starte en venneforening for Nordgruvene. Målet var først og fremst å øke oppmerksomheten rundt dette området. I tillegg hadde vi også noen konkrete mål for området, blant annet å bedre skiltinga til og i området og å restaurere stallen på Christianus Sextus. Venneforeninga ble formelt stiftet på et møte i mai 2004, og etter hvert kom en fram til at den skulle hete ”Der stenene taler”, etter Johan Falkbergets essaysamling med samme navn. Kunnskapen og formidling av kunnskapen om gruveområdet er det som er viktigst. Det er gjort intervjuer med Johan Nyplass som er den som i dag forvalter denne kunnskapen, og for venneforeninga er det svært viktig at denne kunnskapen bringes videre til nye generasjoner. I skrivende stund vet en ikke om utvidelsen av Verdensarven Røros, men skulle det skje, vil Nordgruvene bli en del av dette. Og det gjør dette arbeidet ennå viktigere!
Noe har vi allerede fått til. Det står nå skilt nede ved Riksveien og Fylkesveien som peker mot Nordgruvområdet og Kongens gruve. Og i området har Lars Magne Langøien produsert og satt opp skilt som forteller besøkende hvor de er.
Den saken vi har vært mest opptatt av er å restaurere stallen på Christianus Sextus. For å få til det var vi avhengige av penger, og vi startet raskt et arbeid for å verve medlemmer til foreninga. På det meste var vi oppe i 120 medlemmer, og vi fikk etter hvert en god del penger inn, dels fra medlemskontingent, dels fra andre kilder. Vi fikk mellom anna 25 000 fra Rørosbanken, og vi fikk 5 trykk fra kunstneren Toril Kojan (som har tilknytning til området), og som vi fikk solgt til lokale bedrifter, og det var også andre som donerte penger. Til sammen har foreningen nå godt over 100 000 kr. Kostnadsoverslag over det forestående restaureringsarbeidet ligger langt under dette, særlig når vi nå har skrevet avtale med Uthusprosjektet som blir ansvarlig for istandsettinga. I følge avtalen skal stallen være ferdig restaurert 31. oktober 2010.
Det som gjenstår da er å tenke gjennom hvordan vi kan bruke den ferdig restaurerte stallen. Det er behov for et ”informasjonssenter” i området, et sted som kan fortelle både om bergverkshistorie og Falkbergets diktning. Det har også vært forespørsler om å bruke huset til utstillinger. Men først og fremst blir stallen en varmestua og kvilerom for besøkende i området!
Kommentarer er velkommne …
