Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner, Røros Museums- og historielag, Folkemusikkarkivet for Røros-området og Rørosmuseet inviterer til en innholdsrik ettermiddag med mini-omvisninger, aktiviteter, foredrag, musikk og åpne hus. Opplev museets nye utstilling, se endringene som er gjort på kopperverksutstillingen, møt museets venneforeninger og se hva som skjer i og rundt museet.
Over 40 deltakere hadde funnet veien til Høsøia 8. september 2026 for å høre på Tore Høsøien fortelle om historien til grenda. Det er funnet spor etter gårdsbruk fra 1600-tallet og oppover langs Høsa kan en finne spor etter kverner og sagbruk. Anne Høsøien supplerte historieformidlingen sammen med Tore.
Den tradisjonelle aktivitetsdagen på Storwartz som Rørosmuseet og Røros Museums- og historielag arrangerer i fellesskap, var i år lørdag 29.august. På Nedre Storwartz ble vi tatt imot av Fridtjof Medhus fra Rørosmuseet. Han fortalte de frammøtte om historia til de ulike bygningene der og prosessene som hadde foregått blant annet flotasjonsprosessen. Langs veien mot Øvre Storwartz kunne vi se og høre om hvordan malmen var blitt fordret (fraktet) ut av gruva og fram til flotasjon og etter hvert fram til Smelthytta. Vi fikk se hjulgrava der kjerraten var montert og sørget for kraft til å heise malm opp av gruvesjakta. Vi kunne også se hvor en av hestevandringene hadde vært.
Omkring 70 personer hadde 11.august 2026 funnet veien til Sevatdalen for å få høre om gårdens historie. Folket samlet seg på tunet og fikk høre Ole Didrik Sevatdal og Eva Helene Haanæs fortelle om historia til gården og folk som har levd der. Gården ble ryddet før 1660 og har fått navn etter Sevat som trolig kom fra Rendalen og ryddet seg gård her.
Det var et yrende liv i Sleggveien og husa der torsdag 23.juli 2026 da folk med kulturbakgrunn fra romanifolket viste fram sine ulike håndverkstradisjoner. Inne i Spjellstuggu satt to damer som sydde og heklet vakre duker og tepper. De kunne fortelle at noen av deres forfedre hadde bodd nettopp i dette huset.
Bildet er tatt mellom 1905 og 1914. Pleieheimen som ble åpna i 1905 ses i forkant, mens Uldvarefabrikken som ble bygd i 1914 ikke er med på bildet. Bygningen markert med rød prikk er Pleieheimen for tuberkuløse som ble bygd og drevet av Røros Sanitetsforening i perioden 1905–18. Bygget ble deretter i noen år leid ut til boligformål. I 1924 leide kommunen bygget og oppretta kommunalt sykehus der. Dette var en midlertidig løsning i påvente av bygging av nytt sykehus. Sykehuset flytta til de nye lokalene i 1935. (Foto: Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket)