Utsikt fra Øvre Aasen

Utsikt fra Øvre Aasen

Utsikt fra øvre Aasen. Bildet er tatt mellom 1905 og 1914. Pleieheimen som ble åpna i 1905 ses i forkant, mens Uldvarefabrikken som ble bygd i 1914 ikke er med på bildet. Bygningen markert med rød prikk er Pleieheimen for tuberkuløse som ble bygd og drevet av Røros Sanitetsforening i perioden 1905–18. Bygget ble deretter i noen år leid ut til boligformål. I 1924 leide kommunen bygget og oppretta kommunalt sykehus der. Dette var en midlertidig løsning i påvente av bygging av nytt sykehus. Sykehuset flytta til de nye lokalene i 1935. (Foto: Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket)

Les mer
Skjevdalsbrua

Skjevdalsbrua

Den første Skjevdalsbrua ble bygd i 1897. Bildet viser brua slik den var tidlig på 1950-tallet. I 1959 ble det foretatt en større utbedring av brua. Brua var i bruk til nåværende bru ble bygd i 1989 noen hundre meter lenger ned. Den gamle brua ble da revet.

Les mer
Fargarveien i 1947

Fargarveien i 1947

Bildet fra Fargarveien er tatt i 1947. I enden av veta ser vi så vidt en del av bygget til Røros Trevarefabrikk som ble flytta hit i 1935. Til venstre for fabrikken ser vi det gamle hjelpefengslet. I 1947 var det staten som eide bygget, som ble leid ut til Røros Tweed som i noen år hadde vevstue der. Bygget ble revet i 1951. Gunnar Beck kjøpte materialene og bygde seg hus i Johan Falkbergets vei. Bak fengslet ser vi det tidligere tuberkulosehjemmet. I 1947 hadde Røros Tweed sin fabrikk der.

Les mer
Historisk vandring på Hagaa

Historisk vandring på Hagaa

Randi Borgos og Gunnar Kjellmark var guider og kjentfolk da Røros Museums- og historielag arrangerte historisk vandring på Hagaa tirsdag 9.juni 2026. Omtrent 50 interesserte tilhørere møtte opp og fulgte interessert med. Vi fikk også høre om bakgrunnen for navnet Hagaen. Byjordbruket på Røros var avhengig av areal for å dyrke vinterfôr til kuer og sauer, og derfor ble dyrkbar jord utenfor bykjernen delt opp i sektorer og brukt som slåtteeng, «hagaer» av de som hadde hus og fjøs inni «gatom».

Les mer
Sintringa

Sintringa

Det øverste bildet viser huset som kalles Sintringa, slik det ser ut i dag. På det nederste bildet, ser vi huset til venstre i bildet med to piper slik det så ut i 1923. Huset ble bygd helt på slutten av 1800-tallet. I noen få år ble det drevet forsøkssmelting der, huset ble da kalt Pyritthytta eller «Smeltehytte Lille». Noen år senere starta Kobberverket med sintring der. Det vil si at finkorna kobberkis og små malmbiter ble varma opp slik at massen klumpa seg sammen og fikk en slik størrelse at malmen kunne legges i smelteovnene uten å bli blåst opp gjennom pipa. Det ble slutt på sintring da flotasjonsanlegget på Storwartz ble tatt i bruk i 1927. Fra da av ble det finkorna konsentratet blanda med vatn og kalk og støpt til briketter som kunne legges i smelteovnene. Etter den tid har huset vært brukt som lagerlokale.

Les mer
Jernbanebrua ved Glåmos

Jernbanebrua ved Glåmos

Brua ble bygd 1949, og tatt i bruk fra 7. oktober samme år. Til venstre i bildet ser vi restene av brupilarene fra den første brua som ble bygd i 1875-76. Denne brua ble sprengt av norske motstandsfolk i april 1940, men ble raskt reparert og kunne trafikkeres fra midten av juni. I 1941 ble brua forsterka i forbindelse med ombygging av Rørosbanen til normalsporet bane. Den gamle brua ble revet da den nye ble tatt i bruk.

Les mer