Tidlig på 1880-tallet kom Karl Olaf Olsen til bergstaden og begynte som trykker i Fjeldposten. Han kalte seg da Olaf Olsen. I juli 1883 ble han tilsatt som redaktør. Olsen var en radikal og svært frittalende venstremann. Han kom snart i konflikt med eierne av avisa, og ble bytta ut som redaktør fra nyttår 1884. Han fortsatte imidlertid som trykker av avisa.
Bildet fra 1895 viser politibetjent Jon Bersvendsen Eggen som patruljerer i Storgata. Han var politibetjent og arrestforvarer fra 1875 til 1905. Fra 1850 til 1906 var det en kombinert stilling som politimester og sorenskriver på Røros. Embetet omfatta et distrikt som omfatta Røros og deler av Nord-Østerdal og Øvre Gauldal.
Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner, Røros Museums- og historielag, Folkemusikkarkivet for Røros-området og Rørosmuseet inviterer til en innholdsrik ettermiddag med mini-omvisninger, aktiviteter, foredrag, musikk og åpne hus. Opplev museets nye utstilling, se endringene som er gjort på kopperverksutstillingen, møt museets venneforeninger og se hva som skjer i og rundt museet.
Over 40 deltakere hadde funnet veien til Høsøia 8. september 2026 for å høre på Tore Høsøien fortelle om historien til grenda. Det er funnet spor etter gårdsbruk fra 1600-tallet og oppover langs Høsa kan en finne spor etter kverner og sagbruk. Anne Høsøien supplerte historieformidlingen sammen med Tore.
Den tradisjonelle aktivitetsdagen på Storwartz som Rørosmuseet og Røros Museums- og historielag arrangerer i fellesskap, var i år lørdag 29.august. På Nedre Storwartz ble vi tatt imot av Fridtjof Medhus fra Rørosmuseet. Han fortalte de frammøtte om historia til de ulike bygningene der og prosessene som hadde foregått blant annet flotasjonsprosessen. Langs veien mot Øvre Storwartz kunne vi se og høre om hvordan malmen var blitt fordret (fraktet) ut av gruva og fram til flotasjon og etter hvert fram til Smelthytta. Vi fikk se hjulgrava der kjerraten var montert og sørget for kraft til å heise malm opp av gruvesjakta. Vi kunne også se hvor en av hestevandringene hadde vært.
Omkring 70 personer hadde 11.august 2026 funnet veien til Sevatdalen for å få høre om gårdens historie. Folket samlet seg på tunet og fikk høre Ole Didrik Sevatdal og Eva Helene Haanæs fortelle om historia til gården og folk som har levd der. Gården ble ryddet før 1660 og har fått navn etter Sevat som trolig kom fra Rendalen og ryddet seg gård her.