I august er vi i gang igjen med historiske vandringer, og først ut er en tur til Sevatdalen. Lørdag 29. august blir det fyrsetting og aktiviteter på Storwartz, og tirsdag 8. september blir det historisk vandring i Høsøien.
Det var et yrende liv i Sleggveien og husa der torsdag 23.juli 2026 da folk med kulturbakgrunn fra romanifolket viste fram sine ulike håndverkstradisjoner. Inne i Spjellstuggu satt to damer som sydde og heklet vakre duker og tepper. De kunne fortelle at noen av deres forfedre hadde bodd nettopp i dette huset.
Bildet er tatt mellom 1905 og 1914. Pleieheimen som ble åpna i 1905 ses i forkant, mens Uldvarefabrikken som ble bygd i 1914 ikke er med på bildet. Bygningen markert med rød prikk er Pleieheimen for tuberkuløse som ble bygd og drevet av Røros Sanitetsforening i perioden 1905–18. Bygget ble deretter i noen år leid ut til boligformål. I 1924 leide kommunen bygget og oppretta kommunalt sykehus der. Dette var en midlertidig løsning i påvente av bygging av nytt sykehus. Sykehuset flytta til de nye lokalene i 1935. (Foto: Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket)
Den første Skjevdalsbrua ble bygd i 1897. Bildet viser brua slik den var tidlig på 1950-tallet. I 1959 ble det foretatt en større utbedring av brua. Brua var i bruk til nåværende bru ble bygd i 1989 noen hundre meter lenger ned. Den gamle brua ble da revet.
Bildet fra Fargarveien er tatt i 1947. I enden av veta ser vi så vidt en del av bygget til Røros Trevarefabrikk som ble flytta hit i 1935. Til venstre for fabrikken ser vi det gamle hjelpefengslet. I 1947 var det staten som eide bygget, som ble leid ut til Røros Tweed som i noen år hadde vevstue der. Bygget ble revet i 1951. Gunnar Beck kjøpte materialene og bygde seg hus i Johan Falkbergets vei. Bak fengslet ser vi det tidligere tuberkulosehjemmet. I 1947 hadde Røros Tweed sin fabrikk der.
Randi Borgos og Gunnar Kjellmark var guider og kjentfolk da Røros Museums- og historielag arrangerte historisk vandring på Hagaa tirsdag 9.juni 2026. Omtrent 50 interesserte tilhørere møtte opp og fulgte interessert med. Vi fikk også høre om bakgrunnen for navnet Hagaen. Byjordbruket på Røros var avhengig av areal for å dyrke vinterfôr til kuer og sauer, og derfor ble dyrkbar jord utenfor bykjernen delt opp i sektorer og brukt som slåtteeng, «hagaer» av de som hadde hus og fjøs inni «gatom».