Sintringa

Sintringa

Det øverste bildet viser huset som kalles Sintringa, slik det ser ut i dag. På det nederste bildet, ser vi huset til venstre i bildet med to piper slik det så ut i 1923. Huset ble bygd helt på slutten av 1800-tallet. I noen få år ble det drevet forsøkssmelting der, huset ble da kalt Pyritthytta eller «Smeltehytte Lille». Noen år senere starta Kobberverket med sintring der. Det vil si at finkorna kobberkis og små malmbiter ble varma opp slik at massen klumpa seg sammen og fikk en slik størrelse at malmen kunne legges i smelteovnene uten å bli blåst opp gjennom pipa. Det ble slutt på sintring da flotasjonsanlegget på Storwartz ble tatt i bruk i 1927. Fra da av ble det finkorna konsentratet blanda med vatn og kalk og støpt til briketter som kunne legges i smelteovnene. Etter den tid har huset vært brukt som lagerlokale.

Les mer
Jernbanebrua ved Glåmos

Jernbanebrua ved Glåmos

Brua ble bygd 1949, og tatt i bruk fra 7. oktober samme år. Til venstre i bildet ser vi restene av brupilarene fra den første brua som ble bygd i 1875-76. Denne brua ble sprengt av norske motstandsfolk i april 1940, men ble raskt reparert og kunne trafikkeres fra midten av juni. I 1941 ble brua forsterka i forbindelse med ombygging av Rørosbanen til normalsporet bane. Den gamle brua ble revet da den nye ble tatt i bruk.

Les mer
Svenslibrua

Svenslibrua

Bildet viser brua i veien til Svenslia i nordenden av Djupsjøen. Den nåværende brua ble bygd ca. 1970 med bjelker fra ei tidligere jernbanebru, derfor de voldsomme dimensjonene. Dette medførte at det ble trangt mellom brua og vannspeilet for de som hadde båter i Djupsjøhåa ovafor brua. Da Djupsjødammen ble restaurert tidlig på 1990-tallet, ble vannstanden tilbakeført til nivået fra gamle dager. Vannivået økte betraktelig, og passering med båt under brua ble nærmest umulig. Som et kompenserende tiltak ble det skåret et hull i bjelkene slik at båteierne på nordsida kunne ta seg ut i Djupsjøen. Bildet ble tatt senhøstes 2024 etter at det var foretatt utbedringer og påstøpt forsterkninger på brukara.

Les mer
Bergmannsdagene i Røros

Bergmannsdagene i Røros

Johan Falkberget foreslo i et intervju med Fjell-Ljom i mars 1933 at det burde arrangeres en årlig Bergmannsdag på Røros. Forslaget fikk stor oppslutning blant rørosingene, og allerede samme året ble den første Bergmannsdagen arrangert. Man ble snart enige om at det ville bli for krevende med et årlig arrangement, hvert tredje år var mer passende.

Les mer
Røros skytterlag

Røros skytterlag

Røros skytterlag De første organiserte skytterlaga i landet oppsto på 1700-tallet. Men det var først i andre halvdel av 1800-tallet at det ble et oppsving i skyttersporten, særlig fra 1890 og utover. Fram til unionsoppløsninga i 1905 var skyting ikke bare en sport, men et nasjonalt beredskapstiltak. Våpentrening for norske menn var viktig med tanke på en eventuell krig mot svenskene.

Les mer
Vandring på Stormoa

Vandring på Stormoa

Den første historiske vandringa i 2026 fant sted tirsdag 26.mai. Over 60 personer trosset vær og vind og møtte opp ved jernbaneovergangen i Stormoveien, for å følge Roar Dille på vandring utover Stormoen. Roar startet opp med både kirkehistorie og skolehistorie. Tømmer til den første kirka på Røros skal ha vært lagret omtrent her, og skolebygget ved BM Mûllers vei kan feire 75 år i 2026

Les mer