Riisgården har navnet etter David Christian Riis som eide gården fra 1837 til sin død i 1887. Det var han som bygde om og utvida gården til omtrent slik vi kjenner den i dag. Da kona Laura Ulrikke døde i 1892, overtok svigersønnen overstiger Eberhard Gulliksen gården og var eier til sin død i 1904, enka til 1913. I Gulliksens periode ble gården, i alle fall i avisene, omtalt som «Gulliksens gaard». Navnet «Riisgården» finnes ikke brukt i lokalavisene på 1800-tallet, og er nok et navn som er av nyere dato.
Riis ble ansatt som lensmann i Røros i 1836. Fra 1845 ble stillinga kombinert med stilling som poståpner, fra 1849 til 1885 var han postekspeditør. I 1864 ble han også tollbetjent, og måtte da slutte som lensmann.
Fra 1845 til 1885 holdt postkontoret til i Riisgården, fra 1864 også tollkontoret. Da Riis søkte avskjed i 1885, ble post-/tollkontoret flytta til hus nr. 34 i Bergmannsgata. I forbindelse med skiftet ble postekspeditørstillinga oppgradert til postmesterstilling.
I tillegg til å huse post og toll har det i åras løp vært mange ulike aktiviteter som har hatt lokaler i Riisgården.
Karl Zacharias Amneus starta fyrstikkfabrikk i gården i 1857. Fabrikken ga arbeid for opptil 6 voksne og 14 gutter og jenter. Johan Fredrik Hellesen ble ansatt som fabrikksjef. I 1860 ble fabrikken flytta til Trondhjem, og etablert som Ihlens Tændstikfabrik.
Riis bygde et loftsrom over porten inn til gården. Dette rommet ble kalt Riissalen, og var mye brukt som forsamlings- og festlokale fram til tidlig på 1890-tallet. Det var da kommet til mange nye forsamlingslokaler i Bergstaden som overtok for Riissalen. Avisa Dovre flytta inn i lokalene med trykkeri og ekspedisjon i juli 1894. Dovre var der til november 1899, da avisa flytta til nye lokaler i hus nr. 34 i Bergmannsgata. Riissalen ble revet på 1920-tallet. Materialene ble brukt til oppføring av nytt bolighus i Sykehusveien, der Arnfinn Strømmevold bor i dag.
Fra 1890 hadde Røraas Læseforening sitt bibliotek i gården. Biblioteket hadde åpent en time hver lørdag.
I gården har både leger og tannleger hatt kontor. Doktor J. Guldberg åpna kontor i 1895. Tannlege Wilhelm A. Wexelsen leide kontorplass fra 1896 til 1898. Senere hadde tannlege Georg Christoffersen også kontor her
