Riissgården

Riisgården har navnet etter David Christian Riis som eide gården fra 1837 til sin død i 1887. Det var han som bygde om og utvida gården til omtrent slik vi kjenner den i dag. Da kona Laura Ulrikke døde i 1892, overtok svigersønnen overstiger Eberhard Gulliksen gården og var eier til sin død i 1904, enka til 1913. I Gulliksens periode ble gården, i alle fall i avisene, omtalt som «Gulliksens gaard». Navnet «Riisgården» finnes ikke brukt i lokalavisene på 1800-tallet, og er nok et navn som er av nyere dato.
Riis ble ansatt som lensmann i Røros i 1836. Fra 1845 ble stillinga kombinert med stilling som poståpner, fra 1849 til 1885 var han postekspeditør. I 1864 ble han også tollbetjent, og måtte da slutte som lensmann.
Fra 1845 til 1885 holdt postkontoret til i Riisgården, fra 1864 også tollkontoret. Da Riis søkte avskjed i 1885, ble post-/tollkontoret flytta til hus nr. 34 i Bergmannsgata. I forbindelse med skiftet ble postekspeditørstillinga oppgradert til postmesterstilling.
I tillegg til å huse post og toll har det i åras løp vært mange ulike aktiviteter som har hatt lokaler i Riisgården.
Karl Zacharias Amneus starta fyrstikkfabrikk i gården i 1857. Fabrikken ga arbeid for opptil 6 voksne og 14 gutter og jenter. Johan Fredrik Hellesen ble ansatt som fabrikksjef. I 1860 ble fabrikken flytta til Trondhjem, og etablert som Ihlens Tændstikfabrik.
Avisa Dovre hadde trykkeri og ekspedisjon i gården fra juli 1894 til november 1899, da avisa flytta til nye lokaler i hus nr. 34 i Bergmannsgata.
Fra 1890 hadde Røraas Læseforening sitt bibliotek i gården. Biblioteket hadde åpent en time hver lørdag.
I gården har både leger og tannleger hatt kontor. Doktor J. Guldberg åpna kontor i 1895. Tannlege Wilhelm A. Wexelsen leide kontorplass fra 1896 til 1898. Senere hadde tannlege Georg Christoffersen også kontor her.