Det er uklart når den første Gjøsvikbrua ble bygd, men ifølge Rørosboka ble det bygd ei bru der i 1820. Bildet fra 1911/12 viser ei senere bru som ble bygd i 1875. Brua var ei andelsbru bygd av de som hadde seter eller gård på sørsida av Håelva, samt oppsittere i Høsøia og Narjordet. I starten var brua stengt med lås, og bare andelseierne hadde nøkkel. Da Hådalsveien ble lagt over brua i 1886, ble brua et offentlig ansvar og låsen fjerna. Det ble samtidig foretatt en utbedring av brua. Sjøl om det ble foretatt ny utbedring av brua i 1914, var den i mange år i en skrøpelig forfatning. Brua var også en flaskehals for det tømmeret som ble fløtt nedover elva og ut i Glåma.
I 1922/23 ble brua revet, og erstatta av ny bru i betong. Denne brua var i bruk til 1962 da det ble bygd enda ei ny Gjøsvikbru. I 2011 ble det foretatt ombygging av brua, for bedre å kunne skille fotgjengertrafikken fra biltrafikken.
Vi ser på bildet at det var grind på den gamle brua. I 1923 ble det ikke gitt tillatelse til å stenge den nye brua med grind. Dette protesterte grunneierne på, da beitedyra hadde en tendens til å ta seg inn i Bergstaden, men forgjeves. Det måtte da ansettes gjeter i setringssesongen. Grunneierne søkte i flere omganger kommunen om erstatning og tilskudd til å dekke gjeterlønna. De første åra ble dette avslått, men fra 1938 innvilga herredsstyret et årlig tilskudd. Gjetinga varte til ut på 1950-tallet.
Foto: Iver Olsen / Rørosmuseet (Foto er fargelagt for å gi et skarpere bilde).
