Lorentz Lossius gata 12 har siden 1991 vært regulert til boligformål. Huset ble bygd i 1850, og har vært brukt til mange ulike formål, bl.a. var det her Engzelius hadde den berømmelige «Brændevinsboden».
Ifølge Rørosloven av 1818 ble det gitt handelsprivilegium for inntil tre kjøpmenn i bergstaden. De priviligerte hadde rett, men også plikt, til å føre et stort antall nøye spesifiserte varer, deriblant øl, vin og brennevin.
I 1845 ble salg og skjenking av brennevin underlagt kommunal bevilling, men dette gjaldt ikke de som hadde løst handelsborgerskap og solgt brennevin tidligere. Det var tilfelle for Engzelius. I begynnelsen ble brennevin solgt over disk sammen med andre kolonialvarer. Her var det også mulig å få kjøp en brennevinsdram. I 1878 ble brennevinshandelen utskilt som egen avdeling, og det var i den forbindelsen at den såkalte «brændevinsboden» med salg og skjenking ble etablert i forretningsgården nederst mot Hyttelva. Her ble det også solgt og skjenka øl og vin.
Dette var et populært sted for de av stadens beboere og tilreisende som hadde behov for en oppstiver eller for å sikre seg brennevin i litt større kvanta. Mang en kølkjører var også innom her, før han tok fatt på hjemveien etter å ha levert sin last bak kølplanken.
I mange år betalte Engzelius årlig kr 3 200 i brennevinsavgift, basert på ei omsetning på 24 000 liter (tilsvarer 76 liter pr. ukedag). Dette var ei betydelig omsetning. I tillegg ble det solgt brennevin i kvanta på over 40 liter, som ikke var avgiftsbelagt.
Engzelius’ salg og skjenking av brennevin tok slutt fra 1. januar 1898. Den varige brennevinsretten som Engzelius hadde, var knytta til Johan Magnus Engzelius (1821–93). Da han døde, overtok enkefru Anna Engzelius denne rettigheten. Da ho døde i juli 1897, mista handelshuset brennevinsretten. I desember 1897 ble det annonsert i lokalavisene at Engzelius’ Vin- & Brændevinsforretning skulle opphøre fra nyttår, og at brennevinsbeholdningen skulle realiseres til svært gunstige priser.
Salg og skjenking av øl og vin fortsatte ett år til, men fra 1899 ble det ikke gitt skjenkebevilling, bare salgsbevilling. I 1900 ble «Brændevinsboden» stengt. Skomakerverkstedet ble da flytta fra Bredalsgården til de ledige lokalene (skomaker var Magnus Ødegaard).
Engzelius overtok nå drifta av P. D. Amnéus’ Vinhandel som lå i Storgata. I 1908 ble utsalget flytta til Finneveta, og fikk snart navnet Laddbua på folkemunne. I 1916 ble Laddbua stengt.
