Frølands Minne
Røros indremisjonsforening bygde nytt bedehus ved Aasveta, som ble kalt Menighetshuset. Det sto ferdig og ble innviet 30. desember 1898. På kartet fra 1954 er Menighetshuset markert med rød prikk. Som vi ser av bildet, lå Menighetshuset nokså inneklemt og bortgjømt til.
På 1920-tallet begynte indremisjonsforeninga, med sogneprest Sophus Frøland (1879–1964) i spissen, å sysle med planer om nytt menighetshus som hadde en mer framtredende plassering.
Skanckegården som lå på hjørnet av Kjerkgata og Knud Olsen-gata (Rauveta i dag) ble revet på slutten av 1920-tallet og det ble en stor åpen plass på oversida av Totalsalen (gul prikk). Plassen ser vi midt på bildet. Iver Christoffersen Skancke (1851–1939), som eide gården, brukte en del av materialene til å bygge seg ny bolig i det som i dag er Henrik Grønns vei 13.
Den ledige tomta ble kjøpt inn av indremisjonsforeninga i 1929 med tanke på nybygg av menighetshus. Kjøpet ble finansiert med gave fra kjøpmann Ole Dahl i Trondhjem. På årsmøtet i foreninga samme året hevda sogneprest Frøland at planene allerede var godkjent av Gud, og at det gamle menighetshuset kunne tas i bruk som gravkapell. Noe nytt byggeprosjekt ble det aldri noe av. Det skyldtes kanskje at Frøland slutta som sogneprest og flytta fra Røros året etter. Den ledige tomta ble liggende ubebygd i mange år og brukt til parkering. På folkemunne fikk tomta navnet Frølands Minne.
Også på midten av 1950-tallet ble det diskutert å gjenoppta planene om nytt menighetshus på den ubebygde tomta. Nok en gang ble det med planene, da bygningsrådet satte ned foten. Tomta ble liggende ubebygd til midten av 1970-tallet da Rørosheimen ble bygd.
I 1958 ble pedellboligen (blå prikk) revet, og Menighetshuset fikk en mer framtredende plass.
Foto: Widerøes Flyveselskap / Nasjonalbiblioteket.
