Røros skytterlag
De første organiserte skytterlaga i landet oppsto på 1700-tallet. Men det var først i andre halvdel av 1800-tallet at det ble et oppsving i skyttersporten, særlig fra 1890 og utover. Fram til unionsoppløsninga i 1905 var skyting ikke bare en sport, men et nasjonalt beredskapstiltak. Våpentrening for norske menn var viktig med tanke på en eventuell krig mot svenskene.
På 1860-tallet ble Røraas Skytterlag stifta. Vi vet at laget eksisterte i 1869, da det står en notis i Fjeldposten om at laget arrangerte et skirenn i Aasjordet det året. Ifølge lokalavisene var laget aktivt fram til 1874, deretter har laget sovna hen.
I 1880 tok skyttere i Rørosgård-grenda initiativ til et eget skytterlag. Det nye laget ble stifta på Sundet 30. mai 1880 og fikk navnet Sundet skytterlag. Peder P. Ophuus ble valgt til formann. Laget fikk nok en del medlemmer fra bergstaden. I 1881 ble distriktslege Brostrup Marius Müller ny formann, og han fikk endra navnet til Røros skytterlag fra 16. oktober 1881.
I 1861 ble Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug stifta som en fellesorganisasjon for skytterlaga. Dette var en organisasjon dominert av den sosiale eliten. Som en motvekt mot dette gikk radikale politikere i spissen for opprettelsen av en ny organisasjon, Folkebevæbningen, i 1881. Mange skytterlag slutta seg til den nye organisasjonen, men rørosingene fortsatte i Centralforeningen. I 1893 vedtok Stortinget å opprette Det frivillige Skyttervesen, som nå alle skytterlaga slutta seg til.
Fra 1885 vokste det fram skytterlag i de fleste grendene i landsognet. Jeg har registrert at det fra starten til i dag har eksistert 21 skytterlag i bergstaden og i grendene. I dag er det tre skytterlag i kommunen: Røros skytterlag, Glåmos skytterlag og Brekken/Aursund skytterlag.
Fram til 1893 hadde Røros skytterlag sin bane ved Kvitsanden, med skyteavstand 75 og 150 meter. Laget hadde på denne tida et par underavdelinger i Haadalen med egne baner. De utilfredsstillende baneforholda er oppgitt som årsak til at det ikke var noe aktivitet i laget et par år fra 1893. Det ble fremma krav om at det måtte opprettes en kommunal bane i nærheten av bergstaden. Gjøsvikmoen, med skyteretning mot Langegga, ble snart utpekt som det mest aktuelle området. I påvente av kommunal bane oppretta skytterlaget i 1895 en bane i Langegga (100 og 200 meter), der det i dag er skiskytterarena.
Forslaget om skytterbane på Gjøsvikmoen utløste protester fra mange hold, ikke minst var beboerne i Djupdalen kritiske. Prosjektet ble likevel kjørt videre. Røros skytterlag sto for opparbeidinga av banen. Allerede i 1896 ble det arrangert et skytterstevne på den uferdige banen. Da banen sto ferdig, ble den overdratt til Røros kommune. Skytterlaget sto imidlertid for videre drift og vedlikehold. At banen ble kommunal, skyldes at man på denne måten fikk utløst betydelig statstilskudd til bygginga. Den nye skytterbanen ble offisielt innviet med et skytterstevne 25. september 1898. Skyteavstand var 100, 200, 400 og 600 meter. 600-meterskivene måtte plasseres i Langegga på andre sida av elva. Skyteretninga er markert på oversiktskartet fra 1937. Det ble anskaffa båt for kryssing av elva, og det ble installert telefonkontakt mellom standplass og anvisningsgravene på 400- og 600-metersholdet.
I 1939 ble skytterbanen på Gjøsvikmoen nedlagt. Den hadde vært lite brukt de siste ti åra, da det hadde vært liten aktivitet i Røros skytterlag. De to siste åra ble banen mest brukt av Røros arbeiderskytterlag som ble stifta i 1937.
Røros skytterlag ble nedlagt i 1939, og lagets aktiva og medlemmer ble overført til Haadalen skytterlag. Røros skytterlag gjenoppsto imidlertid i 2008 da Hådalen skytterlag endra navnet til Røros skytterlag.
