Store anlegg på Røros siste halvdel av 1800-tallet

Store anlegg på Røros siste halvdel av 1800-tallet

Publisert av Arne Indseth den 05.04.24.
På bildet fra 1887 ser vi fra gravinga av grøfta til den store rørledningen som førte vatn til turbinene i maskinhuset ved Smelthytta. Anlegget ble bygd i forbindelse med innføring av bessemering i smeltinga av malmen. Maskinene skulle skaffe trykkluft til konvertorene der bessemeringa foregikk. Det var kontraktør Daniel Anton Renberg (1845-1915) som hadde fått kontrakten på gravearbeidene.
Renberg hadde flere engasjementer i Røros-området. Han fikk kontrakten på å bygge Hådalsveien fra Sæteren til Søndervika i 1886. Året etter fikk han kontrakten på strekninga fra Bergstaden til Sæteren. Han bygde også veien videre fra Femundsenden til Idre.
I 1890 ble Renberg engasjert av Iver O. Kuraas til å stikke ut den nye veien fra Kokkvollen til Kuraasen. Veien sto ferdig i 1892.
Mens Renberg bygde Hådalsveien, bodde han sammen med familien på gården Sæteren. Mens de bodde der, døde deres tre år gamle sønn Ingvald i 1886, og ble begravet på Røros kjerkegård. Noen få måneder senere fikk de en ny sønn som ble døpt Ingvald i Røros-kjerka.
I 1889 fikk Daniel Anton en sønn med ungjenta Marit Aas i Gripgården på Flanderborg. Gutten fikk navnet Peder. Da Marit ble gift med Peder Johnsson Skjervagen fra Idre i 1893, fikk lille Peder også navnet Skjervagen.
Peder ble en aktiv person i samvirkebevegelsen. Han ble bestyrer ved Røros kooperative selskap i 1923, og senere ved flere andre samvirkelag i landet. Han ble til slutt revisjonssjef i NKL i Oslo. Han døde i 1987.
Daniel Anton Renberg er også oldefar til forfatteren Tore Renberg.