Aktuelt

20. januar 1912 åpna Karl Jensvold urmakerforretning i Foslandsgården, men allerede etter en måned flytta han til nye lokaler i Anders Pelles gård i Litjgata. Til høyre i bildet ser vi skiltet for hans urforretning. Jensvold holdt til her til 1929 da han kjøpte Solandsgården, hus nr. 78, og flytta virksomheten dit. Bildet er trolig tatt i perioden 1912 - 1916.

Oversiktsbildet fra 1937 viser området Gjøsvika/Øya. Gul prikk: Gjøsvika sagbruk som året før var overdratt fra Kobberverket til Staten. Den ordinære sagbruksdrifta hadde stoppa tidlig på 1930-tallet, og ble ikke gjenopptatt før i 1947. I denne perioden var vedproduksjon den viktigste aktiviteten ved sagbruket.

På bildet ser vi stamphuset på Øren. Det lå rett overfor Litjmoen, på andre sida av Hyttelva. Huset på Litjmoen ses i bakgrunnen til venstre i bildet. Bildet er trulig tatt rundt 1890. Vi ser at huset er under restaurering med bl.a. montering av nytt vasshjul. Hjulet var et såkalt underfallshjul som sto nede i en kanal og ble drevet av vasstrømmen. Etter at bildet ble tatt, ble det bygd hus over vasshjulet.

Oversiktsbildet viser hvordan Stevnehallområdet så ut i 1949. Røde prikker markerer tufter etter tyskerbrakker. Blå prikk = Stevnehallen. Gul prikk = Vonheim. Grønn prikk = Losjelokalet. Lyseblå prikk = Drosjesentralen. Lilla prikk = Offentlig toalett.

Røros indremisjonsforening bygde nytt bedehus ved Aasveta, som ble kalt Menighetshuset. Det sto ferdig og ble innviet 30. desember 1898. På bildet fra 1954 er Menighetshuset markert med rød prikk. Som vi ser av bildet, lå Menighetshuset nokså inneklemt og bortgjømt til. På 1920-tallet begynte indremisjonsforeninga, med sogneprest Sophus Frøland (1879–1964) i spissen, å sysle med planer om nytt menighetshus som hadde en mer framtredende plassering.

Røros hjelpefengsel På bildet som er tatt i august 1951, er det gamle hjelpefengselet markert med rød prikk. Lokalt ble fengselet kalt for «Finka». Huset ble revet kort tid etter at bildet er tatt. Eiendommen ble i 1841 kjøpt av Røros kommune for å brukes som arrestlokale. Arresten fikk etter hvert status som hjelpefengsel. Dvs. at den ble brukt til korttidssoning for arrestanter både fra Nord Østerdal og Gauldal. I 1876 overtok Søndre Trondhjems Amt eiendommen (senere fylket), og i 1939 ble Staten ny eier.

Bildet fra ca. 1915 viser det som hadde vært «Baker Nielsens bakeri paa Øren». Bak huset ser vi bygningen til Fjeld-Ljom. Riksantivaren foreslo i 1922 fredning av huset, sammen med en rekke andre bygninger i bergstaden. Herredsstyret behandla saken i møte 21. oktober 1922, men gikk ikke med på å frede huset.

I 1900 starta Røraas Mineralvandfabrik sin virksomhet på Flanderborg i bygget der Ødegårds trykkeri senere holdt til. Selskapet var et aksjeselskap med Gustav Engzelius i spissen. Oliver Langen, «Brus-Oliver», ble ansatt som bestyrer. Etter en tid flytta fabrikken til Langens eiendom ved Nedre bru. I 1926 overtok Langen fabrikken. På bildet ser vi Oliver (1860-1938) i midten og hans datter Ingrid (1887-1957) til venstre.

Lorentz Lossius gata 12 har siden 1991 vært regulert til boligformål. Huset ble bygd i 1850, og har vært brukt til mange ulike formål, bl.a. var det her Engzelius hadde den berømmelige «Brændevinsboden». Engzelius hadde som den eneste forretninga på Røros en gammel rett til salg og skjenking av brennevin.

Jacob Sættem kom fra Trondhjem til Røros i 1884 og starta urmakerforretning i leide lokaler. Det er uvisst hvor dette var. I 1897 flytta han forretninga til Haakon Aspaas sin gård i Litjgata, hus nr. 83. Sættem kjøpte noen år senere hus nr. 77 i Litjgata ved sida av Larsens Hotel, rev det gamle huset og satte opp ny bygning. I juli 1903 flytta han urmakerforretninga inn i nybygget. I oktober samme året åpna kona Marie Fru Sættems Pensjonat i bygget. De første åra sto det Jac. Sættem på husfasaden.

Bildet viser Proviantskrivergården slik den så ut i 1936. Ifølge Rørosboka ble gården bygd i 1827, og var i mange år bolig for proviantskriveren, derav navnet. Knud Olsen (1803–79) var den siste proviantskriveren. Verkets proviantvesen ble avvikla da Olsen døde. Bygningen ble deretter brukt som «hotell» for overdireksjonens medlemmer når de besøkte bergstaden.

Bildet viser Storgata rundt 1880, med vannpostene fra 1798 midt i gata. Til høyre i bildet ser vi et skilt, i form av et dyreskinn, som henger på Bredalsgården. Skiltet reklamerer for garveriet til Engzelius som hadde tilhold i gården.

Det er uklart når den første Gjøsvikbrua ble bygd, men ifølge Rørosboka ble det bygd ei bru der i 1820. Bildet fra 1911/12 viser ei senere bru som ble bygd i 1875. Foto: Iver Olsen / Rørosmuseet (Foto er fargelagt for å gi et skarpere bilde).

Bergstadens sameie Den røde streken på kartet fra slutten av 1800-tallet markerer området som ble kalt Bergstadens sameie, tidligere omtalt som «den frie bergplass». Innafor dette området hadde bergstadens innbyggere rett til vederlagsfritt å ta seg tomt til husvære, grashaga og torvtak.

Sagmesterboligen ved Gjøsvika Bildet er tatt i 1918 og viser sagmesterboligen ved Gjøsvika sagbruk. Huset ble oppført av Kobberverket i 1912. Sagmester Laurits Lie var den første som bodde der. Huset hadde opprinnelig stått i Proviantgården med fasade for Storgata.

I. B. Moes spiseforretning På bildet som er tatt ca. 1880, ser vi nederst til høyre uthusa i Ulrichgården. Mellom Ulrichgården og kjerka ser vi et par bygninger som tilhørte Volqvartsgården.

Bildet av Kvennhusbrua er tatt ca. 1890. Brua lå på nedsida av nåværende jernbanebru.

Bildet er tatt i 1961 og viser tømmerdammen ved sagbruket i Gjøsvika.

Fahlstrømgården nederst i Bergmannsgata har navnet etter Axel Magnus Fahlstrøm som var eier fra 1839 til sin død i 1878. Han drev forretning, og starta visstnok senere gjestgiveri i gården. Etter hans død overtok svigersønnen Bertrand Martin Leigh Stengel eiendommen. Han hadde da flytta til Tolgen og etablert seg som kjøpmann der i 1870.

Utsikt fra øvre Aasen. Bildet er tatt mellom 1905 og 1914. Pleieheimen som ble åpna i 1905 ses i forkant, mens Uldvarefabrikken som ble bygd i 1914 ikke er med på bildet.

Midt på bildet fra 1892 ser vi bedehuset Bethania under bygging i Aasveta. Huset ble oppført av en frikirkelig krets som knytta seg til den berykta emissær Haldor Pedersen på Tynset. Huset ble også brukt som privatskole for barna til sektas medlemmer. Etter den såkalte "Pedersenskandalen" i 1898 gikk sekta i oppløsning. Brekkingene kjøpte bedehuset, rev det i 1901 og kjørte materialene til Brekken, der de ble brukt til bygging av lokalet Bjørkly. Litt senere satte Jon Lien opp ei smie på bedehustomta. (Foto: Rørosmuseet)

Røros Haandverkerforening ble stifta i 1910 etter initiativ av Henrik Grønn. Året etter igangsatte foreninga et stort landsomfattende lotteri, der 1. premie var en villa som vist på bildet. Villaen er bygget helt til venstre på bildet. 24. mai 1911 ble lotteriet igangsatt og villaen ble åpna for publikum.

Kopien av den gamle vannposten har vært et fast, og noe omdiskutert, innslag siden 2016. I 1798 ble det gravd vannledning (trerør) fra den sikre kjølla ved Kvennhuset (Kvennhuset bygd i 1851) på Mælan. Det ble satt opp to vannposter i Storgata og en i direktørgården (senere Fahlstrømgården). Vannpostene i Storgata var ganske store, og ble plassert midt i gateløpet. Den ene utafor Per-Amundsagården og den andre der vi ser på bildet.

13. august 1905 var det folkeavstemming om løsriving fra Sverige. Bildet viser den eldste stemmeberettigede i Røros, Lars Trøen f. 8. juni 1814, som avgir sin stemme til valgstyret. Ellers ser vi på bildet fra venstre observatørkorpset med E. Bakken fra Os, A. Urseth fra Tolga og L. Tørres fra Røros. Deretter følger valgstyret med formannen L. Opdal, P. Høsøien, H. Johnsen, J. A. Floor og M. Aspaas. Helt til høyre er pressebordet med redaktør Henrik Grønn og en ukjent.

Avisa Dovre kom ut med første nummer 20. juni 1894. Avisa var ment som en konservativ motvekt til den radikale avisa Fjeld-Ljom. Initiativtakere var Skoginspektør Saxe, stortingsmann Hektoen på Tynset og sognepresten i Tolgen. Avisas første redaktør var Ole Gillebo.

Bildet viser en såkalt Teienplog. Plogtypen ble tatt i bruk helt på slutten av 1800-tallet, og var i bruk enkelte steder til 1950-tallet. Plogen på bildet var brukt i Aunegrenda i Holtålen. Den ble trukket av en eller to hester avhengig av snøforholda. Den ble restaurert og utstilt på Vegvesenets tidligere vegstasjon i Gjøssvika. Da vegstasjonen ble nedlagt, ble plogen flytta til Malmplassen.

Bildet er trulig tatt tidlig på 1930-tallet. Midt på bildet ser vi Trygstads bakeri med den høge pipa. Bygget til høgre for bakeriet er Larsensalen.

Riisgården har navnet etter David Christian Riis som eide gården fra 1837 til sin død i 1887. Det var han som bygde om og utvida gården til omtrent slik vi kjenner den i dag. Da kona Laura Ulrikke døde i 1892, overtok svigersønnen overstiger Eberhard Gulliksen gården og var eier til sin død i 1904, enka til 1913. I Gulliksens periode ble gården, i alle fall i avisene, omtalt som «Gulliksens gaard». Navnet «Riisgården» finnes ikke brukt i lokalavisene på 1800-tallet, og er nok et navn som er av nyere dato.

Her kan du lese historia til dette huset som ligger i Finneveta på Røros. Det har huset mange ulike virksomheter gjennom tidene. Røros Forbrugsforening startet i 1880 bygging av lokaler i Finneveta og i 1.etasje ble det bakeri og butikk.

På bildet som er tatt i 1917, ser vi en kvit og nyoppussa bygning til venstre for Bergstadens Hotel. Bygningen var opprinnelig bakeriet til Paul Odin Nielsen, og ble bygd midt på 1880-tallet.

Bildet er tatt høsten 1941 på Myrmoen. Stormoingen Georg Holst var i bygda for å lære brekkingene kunsten å brenne køl etter den gamle metoden med reismiler. Holst var ekspert på kølbrenning, og er den lange karen som står til venstre for han med kvit vindjakke midt på bildet.

Bildet viser området rundt Nordvikkrysset i 1954. Tre bensinstasjoner er etablert. Etter at den nye riksveien ble lagt her på 1930-tallet, ble området svært interessant for lokalisering av bensinstasjoner. (Foto: Widerøes Flyveselskap / Nasjonalbiblioteket)

Her ser vi gravinga av grøfta til den store rørledningen som førte vatn til turbinene i maskinhuset ved Smelthytta. Anlegget ble bygd i forbindelse med innføring av bessemering i smeltinga av malmen.

Bildet fra Storgaden må være tatt mellom 1899 og 1905.

Klemmet Klemmetsen Viken var født i 1848 og tok senere navnet Aasen etter gården Øver Aaasen på egga bak Åsengården som han drev en periode.

Det eldste anlegget for rørvann på Røros kom i 1798. Vannet ble henta fra ei ’kjølle’ ved Kvennhuset og ført i trerør ned til tre vannposter i Storgata.

Bildet er fra restaurering av Bergstadens Ziir

Øvre Flanderborg ca. 1880-1890, sett nedenfra og oppover med hovedbygningen tilhørende hus nr. 142 midt i bildet.

Knut Vik har sendt oss et postkort han nylig fikk tak i fra Mølmansdalen.