Aktuelt

Vandrere på sporet etter samiske bosettinger. 18 personer hadde søndag 14.september 2025 funnet veien til Storelvavollen i Ridalen for å se og lære om samiske kulturminner. Det var Mattis Danielsen som ledet vandringa og som fortalte oss om ulike kulturminner vi kan finne i dette området. Han har bred og variert erfaring som kulturminneregistrator og arkeolog og har omfattende kunnskaper om samisk historie og kultur.

Vel 20 personer var lørdag med på aktivitetsdagen på Storwartz. På tur opp til Øvre Storwartz ble det orientert om sporene etter gruvedriften langs veien. Fremme ved Nye Storwartz fikk vi høre om Storbrakka og de andre bygningene på gruveområdet. Det ble også gitt en orientering om de ni gruvene som utgjør Storwartzfeltet, om hvor de ligger og når de ble funnet.

Stort oppmøte for å delta på vandring langs Lorentz Lossiusgata. Omkring 70 personer var møtt fram til historisk vandring langs Lorentz Lossiusgata 26. august 2025. Turen starta med orientering på Malmplassen og fortsatte nedover gata til Nedre bru. Guidene fortalte om gårder og bygninger på begge sider av Hyttelva. Bjørn Røistad leda vandringa på første etappe ned til Engzeliusgården, der Arne Indseth overtok guidinga.

Jon Skjølsvold Ryen var en godt forberedt guide som tok imot 23 - 24 interesserte tilhører til historisk vandring på Rugeldalen den 28.juli 2025. Vandringa startet på parkeringsplassen ved tidligere Rugeldalen stasjon. Vi startet med en tur ned til Rugla og fikk høre om historien fra siste istid og hvordan vannmassene hadde formet dalen etter at isen smeltet. Før det ble fast bosetting, ble dalen brukt til reindrift og setring for gårder i Ålen.

Historisk vandring på Skjevdalen med gode anekdoter, smil, lærdom og ca 70 fremmøte deltagere. Tirsdag 17. juni 2025 inviterte Røros Museums- og historielag til historisk vandring på Skjevdalen. Guiden for kvelden var Helge Sundberg – engasjert forteller og beboer på Skjevdalen.

På bildet fra Kjerkgata ser vi til venstre midt på bildet et skilt der det står Røros Afholdskafe. Bygningen er hus nr. 74. På slutten av 1800-tallet og fram til 1907 eide Albert Larsen (sønn til madam Larsen som drev Larsens Hotel) gården og drev manufakturforretning der. I 1907 solgte han gården til Gustav Engzelius sr. og flytta til Trondhjem. Engzelius leide ut lokalene i første etasje til Margrethe Graadal som starta Afholdskafe der.

Røros Museums- og historielag arrangerte tirsdag 27. mai 2025 bildeforedrag i Smeltehytta om bruene i Røros. Bakgrunnen var den boka historielaget nylig har gitt ut.

Mange hadde møtt opp 20.mai 2025 på besøk til Kuråsfossen kraftstasjon. Klaus Jensvold fortalte om historia og drifta av den gamle kraftstasjonen fra 1896.

Historielaget har nå gitt ut ei bok om bruene i Røros. Dette er ei bildebok med foto av i alt 357 bruer og klopper i kommunen, og med kart som viser beliggenheten. Boka koster kr 440 og er i salg hos Norli bokhandel, på Rørosmuseet, samt på Coops butikker i Brekken og Glåmos. Signering av bok hos Norli fredag 16. mai. Boka er ei perfekt gavebok, og er nå i salg. Løp og kjøp!

Det store salen i Smelthytta var helt full da Knut Wolden tok oss med på en bildevandring langs den historiske vandreruta som følger turiststien mellom Røros og Langen Gjestegård. Det måtte settes inn ekstra stoler, og over 120 deltakere fikk plass.

Oversiktsbildet fra 1937 viser området Gjøsvika/Øya. Gul prikk: Gjøsvika sagbruk som året før var overdratt fra Kobberverket til Staten. Den ordinære sagbruksdrifta hadde stoppa tidlig på 1930-tallet, og ble ikke gjenopptatt før i 1947. I denne perioden var vedproduksjon den viktigste aktiviteten ved sagbruket.

På bildet ser vi stamphuset på Øren. Det lå rett overfor Litjmoen, på andre sida av Hyttelva. Huset på Litjmoen ses i bakgrunnen til venstre i bildet. Bildet er trulig tatt rundt 1890. Vi ser at huset er under restaurering med bl.a. montering av nytt vasshjul. Hjulet var et såkalt underfallshjul som sto nede i en kanal og ble drevet av vasstrømmen. Etter at bildet ble tatt, ble det bygd hus over vasshjulet.

Oversiktsbildet viser hvordan Stevnehallområdet så ut i 1949. Røde prikker markerer tufter etter tyskerbrakker. Blå prikk = Stevnehallen. Gul prikk = Vonheim. Grønn prikk = Losjelokalet. Lyseblå prikk = Drosjesentralen. Lilla prikk = Offentlig toalett.

Røros indremisjonsforening bygde nytt bedehus ved Aasveta, som ble kalt Menighetshuset. Det sto ferdig og ble innviet 30. desember 1898. På bildet fra 1954 er Menighetshuset markert med rød prikk. Som vi ser av bildet, lå Menighetshuset nokså inneklemt og bortgjømt til. På 1920-tallet begynte indremisjonsforeninga, med sogneprest Sophus Frøland (1879–1964) i spissen, å sysle med planer om nytt menighetshus som hadde en mer framtredende plassering.

Røros hjelpefengsel På bildet som er tatt i august 1951, er det gamle hjelpefengselet markert med rød prikk. Lokalt ble fengselet kalt for «Finka». Huset ble revet kort tid etter at bildet er tatt. Eiendommen ble i 1841 kjøpt av Røros kommune for å brukes som arrestlokale. Arresten fikk etter hvert status som hjelpefengsel. Dvs. at den ble brukt til korttidssoning for arrestanter både fra Nord Østerdal og Gauldal. I 1876 overtok Søndre Trondhjems Amt eiendommen (senere fylket), og i 1939 ble Staten ny eier.

Bildet fra ca. 1915 viser det som hadde vært «Baker Nielsens bakeri paa Øren». Bak huset ser vi bygningen til Fjeld-Ljom. Riksantivaren foreslo i 1922 fredning av huset, sammen med en rekke andre bygninger i bergstaden. Herredsstyret behandla saken i møte 21. oktober 1922, men gikk ikke med på å frede huset.

I 1900 starta Røraas Mineralvandfabrik sin virksomhet på Flanderborg i bygget der Ødegårds trykkeri senere holdt til. Selskapet var et aksjeselskap med Gustav Engzelius i spissen. Oliver Langen, «Brus-Oliver», ble ansatt som bestyrer. Etter en tid flytta fabrikken til Langens eiendom ved Nedre bru. I 1926 overtok Langen fabrikken. På bildet ser vi Oliver (1860-1938) i midten og hans datter Ingrid (1887-1957) til venstre.

Lorentz Lossius gata 12 har siden 1991 vært regulert til boligformål. Huset ble bygd i 1850, og har vært brukt til mange ulike formål, bl.a. var det her Engzelius hadde den berømmelige «Brændevinsboden». Engzelius hadde som den eneste forretninga på Røros en gammel rett til salg og skjenking av brennevin.

Jacob Sættem kom fra Trondhjem til Røros i 1884 og starta urmakerforretning i leide lokaler. Det er uvisst hvor dette var. I 1897 flytta han forretninga til Haakon Aspaas sin gård i Litjgata, hus nr. 83. Sættem kjøpte noen år senere hus nr. 77 i Litjgata ved sida av Larsens Hotel, rev det gamle huset og satte opp ny bygning. I juli 1903 flytta han urmakerforretninga inn i nybygget. I oktober samme året åpna kona Marie Fru Sættems Pensjonat i bygget. De første åra sto det Jac. Sættem på husfasaden.

Bildet viser Proviantskrivergården slik den så ut i 1936. Ifølge Rørosboka ble gården bygd i 1827, og var i mange år bolig for proviantskriveren, derav navnet. Knud Olsen (1803–79) var den siste proviantskriveren. Verkets proviantvesen ble avvikla da Olsen døde. Bygningen ble deretter brukt som «hotell» for overdireksjonens medlemmer når de besøkte bergstaden.

Bildet viser Storgata rundt 1880, med vannpostene fra 1798 midt i gata. Til høyre i bildet ser vi et skilt, i form av et dyreskinn, som henger på Bredalsgården. Skiltet reklamerer for garveriet til Engzelius som hadde tilhold i gården.

Det er uklart når den første Gjøsvikbrua ble bygd, men ifølge Rørosboka ble det bygd ei bru der i 1820. Bildet fra 1911/12 viser ei senere bru som ble bygd i 1875. Foto: Iver Olsen / Rørosmuseet (Foto er fargelagt for å gi et skarpere bilde).

Bergstadens sameie Den røde streken på kartet fra slutten av 1800-tallet markerer området som ble kalt Bergstadens sameie, tidligere omtalt som «den frie bergplass». Innafor dette området hadde bergstadens innbyggere rett til vederlagsfritt å ta seg tomt til husvære, grashaga og torvtak.

Sagmesterboligen ved Gjøsvika Bildet er tatt i 1918 og viser sagmesterboligen ved Gjøsvika sagbruk. Huset ble oppført av Kobberverket i 1912. Sagmester Laurits Lie var den første som bodde der. Huset hadde opprinnelig stått i Proviantgården med fasade for Storgata.

I. B. Moes spiseforretning På bildet som er tatt ca. 1880, ser vi nederst til høyre uthusa i Ulrichgården. Mellom Ulrichgården og kjerka ser vi et par bygninger som tilhørte Volqvartsgården.

Bildet av Kvennhusbrua er tatt ca. 1890. Brua lå på nedsida av nåværende jernbanebru.

Bildet er tatt i 1961 og viser tømmerdammen ved sagbruket i Gjøsvika.

Fahlstrømgården nederst i Bergmannsgata har navnet etter Axel Magnus Fahlstrøm som var eier fra 1839 til sin død i 1878. Han drev forretning, og starta visstnok senere gjestgiveri i gården. Etter hans død overtok svigersønnen Bertrand Martin Leigh Stengel eiendommen. Han hadde da flytta til Tolgen og etablert seg som kjøpmann der i 1870.

Utsikt fra øvre Aasen. Bildet er tatt mellom 1905 og 1914. Pleieheimen som ble åpna i 1905 ses i forkant, mens Uldvarefabrikken som ble bygd i 1914 ikke er med på bildet.

Med et bilde av Hyttelva som farges gylden av ei lav vintersol, ønsker vil alle våre lesere godt nytt år 2025! Vi i historielaget har planer om ulike aktiviteter i året som kommer, og vi håper at så mange som mulig vil delta. Øverst på hjemmesida under fanen "VANDRINGER" finner du oversikt over planlagte arrangement. Når arrangementet nærmer seg vil du også finne en annonse for arrangementet med tid og sted for oppmøte.

Midt på bildet fra 1892 ser vi bedehuset Bethania under bygging i Aasveta. Huset ble oppført av en frikirkelig krets som knytta seg til den berykta emissær Haldor Pedersen på Tynset. Huset ble også brukt som privatskole for barna til sektas medlemmer. Etter den såkalte "Pedersenskandalen" i 1898 gikk sekta i oppløsning. Brekkingene kjøpte bedehuset, rev det i 1901 og kjørte materialene til Brekken, der de ble brukt til bygging av lokalet Bjørkly. Litt senere satte Jon Lien opp ei smie på bedehustomta. (Foto: Rørosmuseet)

I løpet av de fire første dagene av desember pakket vi nesten 450 konvolutter med Fjell-Folk sammen med årets julebrev til alle medlemmer av Røros Museums- og historielag. Nå håper vi at sendingene har nådd fram og at medlemmene våre har glede av å lese de ulike artiklene i Rørosmuseets årbok. Med et bilde fra Røros med Hyttelva i forgrunn vil vi ønske alle ei riktig god jul og et godt nyttår! Vi håper at alle medlemmer vil være med oss også i 2025.

Røros Haandverkerforening ble stifta i 1910 etter initiativ av Henrik Grønn. Året etter igangsatte foreninga et stort landsomfattende lotteri, der 1. premie var en villa som vist på bildet. Villaen er bygget helt til venstre på bildet. 24. mai 1911 ble lotteriet igangsatt og villaen ble åpna for publikum.

Kopien av den gamle vannposten har vært et fast, og noe omdiskutert, innslag siden 2016. I 1798 ble det gravd vannledning (trerør) fra den sikre kjølla ved Kvennhuset (Kvennhuset bygd i 1851) på Mælan. Det ble satt opp to vannposter i Storgata og en i direktørgården (senere Fahlstrømgården). Vannpostene i Storgata var ganske store, og ble plassert midt i gateløpet. Den ene utafor Per-Amundsagården og den andre der vi ser på bildet.

13. august 1905 var det folkeavstemming om løsriving fra Sverige. Bildet viser den eldste stemmeberettigede i Røros, Lars Trøen f. 8. juni 1814, som avgir sin stemme til valgstyret. Ellers ser vi på bildet fra venstre observatørkorpset med E. Bakken fra Os, A. Urseth fra Tolga og L. Tørres fra Røros. Deretter følger valgstyret med formannen L. Opdal, P. Høsøien, H. Johnsen, J. A. Floor og M. Aspaas. Helt til høyre er pressebordet med redaktør Henrik Grønn og en ukjent.

Avisa Dovre kom ut med første nummer 20. juni 1894. Avisa var ment som en konservativ motvekt til den radikale avisa Fjeld-Ljom. Initiativtakere var Skoginspektør Saxe, stortingsmann Hektoen på Tynset og sognepresten i Tolgen. Avisas første redaktør var Ole Gillebo.

Bildet viser en såkalt Teienplog. Plogtypen ble tatt i bruk helt på slutten av 1800-tallet, og var i bruk enkelte steder til 1950-tallet. Plogen på bildet var brukt i Aunegrenda i Holtålen. Den ble trukket av en eller to hester avhengig av snøforholda. Den ble restaurert og utstilt på Vegvesenets tidligere vegstasjon i Gjøssvika. Da vegstasjonen ble nedlagt, ble plogen flytta til Malmplassen.

Bildet er trulig tatt tidlig på 1930-tallet. Midt på bildet ser vi Trygstads bakeri med den høge pipa. Bygget til høgre for bakeriet er Larsensalen.

Riisgården har navnet etter David Christian Riis som eide gården fra 1837 til sin død i 1887. Det var han som bygde om og utvida gården til omtrent slik vi kjenner den i dag. Da kona Laura Ulrikke døde i 1892, overtok svigersønnen overstiger Eberhard Gulliksen gården og var eier til sin død i 1904, enka til 1913. I Gulliksens periode ble gården, i alle fall i avisene, omtalt som «Gulliksens gaard». Navnet «Riisgården» finnes ikke brukt i lokalavisene på 1800-tallet, og er nok et navn som er av nyere dato.

Røros Forbrugsforening (stifta i 1868) starta i 1880 bygging av nye lokaler i Finneveta til sin virksomhet. I førsteetasjen var det bakeri og butikklokaler. I andreetasjen var det to saler som ble brukt til møtevirksomhet og festligheter, Storsalen og Litjsalen. Læseforeningen Magne (stifta i 1882) leide møtelokaler og plass til boksamlinga si. Forbrugsforeningen drev bakeriet bare en kort periode. Engzelius leide lokale i bygget og annonserte i lokalavisene at de starta nytt bakeriutsalg i Finneveta fra 27. oktober 1887. Forbrugsforeningen la ned virksomheten i 1892.

På bildet som er tatt i 1917, ser vi en kvit og nyoppussa bygning til venstre for Bergstadens Hotel. Bygningen var opprinnelig bakeriet til Paul Odin Nielsen, og ble bygd midt på 1880-tallet. (Nielsen hadde før den tid hatt bakeri i gården til fru Bjørnstrup ved veien til Øra, Stigersveien i dag.) Nielsen døde i 1899. Sønnen Olaf overtok drifta av bakeriet og utsalget som lå i hjørnelokalet mot Nilsenhjørnet (oppkalt etter bakeren). I 1901 starta han kafe i lokalene.

Bildet er tatt høsten 1941 på Myrmoen. Stormoingen Georg Holst var i bygda for å lære brekkingene kunsten å brenne køl etter den gamle metoden med reismiler. Holst var ekspert på kølbrenning, og er den lange karen som står til venstre for han med kvit vindjakke midt på bildet.

Til tross for regn var det mellom førti og femti personer som møtte opp til historisk vandring mandag 16. september 2024.

Bildet viser området rundt Nordvikkrysset i 1954. Tre bensinstasjoner er etablert. Etter at den nye riksveien ble lagt her på 1930-tallet, ble området svært interessant for lokalisering av bensinstasjoner. (Foto: Widerøes Flyveselskap / Nasjonalbiblioteket)

Rundt 20 personer møtte opp på Sundet for å delta på Røros Museums- og historielags markering av 20 årsjubileet for Geologiens Dag. Dette er et arrangement i regi Norsk Geologisk Forening og arrangeres over hele landet. I alle disse årene har Knut Wolden vist fram ulike sider av malm,- begrunn og løsmassegeologien i Rørosområdet

Rundt 40 personer møtte lørdag opp på Nedre Storwartz og deltok på aktivitetsdagen Rørosmuseet og Røros Museums- og historielag arrangerte. De som bidro med informasjon og aktiviteter var Fridtjof Medhus, Truls Gjestland og Knut Wolden.

Mellom 60 og 70 personer hadde møtt fram i i hagen ved Hiortkapellet for å høre om kirkejubileet og historien til Peder Hiorts liv og virke. Knut Wolden ønsket alle vel møtt og overlot ordet til Randi Borgos. Hun fortalte om Peders Hiorts liv og virke på Røros på 1700-tallet, og om byggingen av Røros kirke. John Faste Strømmevold fortalte om Hiorts testamente og opprettelse av Hiorts stiftelse som fikk svært stor betydning for folk på Røros, ikke minst kvinner som fikk tilbud om arbeid og inntekt. Magnus Borgos fortalte til slutt om utgravinger som det siste året har foregått under Hiortkapellet. Til slutt ble Hiortkapellet åpnet, og de som ønsket, kunne gå inn å se på interiøret.

Omtrent 40 personer hadde lørdag 29.juni 2024 funnet veien til sørenden av Langssjøen for å følge Knut Wolden på ei svært interessant vandring. De som var med fikk mye historisk informasjon om produksjon av trekull på 17- og 18-hundretallet, og om fiske og ferdsel langs Femunden i ulike historiske perioder. Til slutt fikk vi se et kvartsittbrudd der folk i steinalderen, for over fire tusen år siden, hadde drevet bergindustri ved å produsere redskaper av kvartsitt.

Mellom 40 og 50 personer trosset det kjølige juniværet og møtte opp på Malmplassen 11.juni 2024 for å følge Ole Kristian Korssjøen på ei historisk vandring "inna og uta Kølplanka".

Vel 50 personer hadde møtt opp på Korsveien tirsdag 21. mai 2024 for å følge Knut Aas på ei historisk vandring på Haugan.

Røros museums- og historielag (RMH) har utgitt flere bøker og hefter som belyser ulike områder fra Røroshistoria. Publikasjonene er å få kjøpt hos lokale bokhandlere og på Rørosmuseet. Tema for de ulike publikasjonene spenner vidt, og presenteres kort her. Du kan også lese om hver publikasjon under punktet «RMHs publikasjoner» som du finner til høyre på hjemmesida vår.

Her ser vi gravinga av grøfta til den store rørledningen som førte vatn til turbinene i maskinhuset ved Smelthytta. Anlegget ble bygd i forbindelse med innføring av bessemering i smeltinga av malmen.

Fotokvelden om Nordvika ble arrangert på Øverhagaen. Mange interesserte møtte fram.

Mjølk og smør - fra produsent til forbruker er et hefte skrevet av Arnt Langen og Arne Indseth. De skriver om meierihistorie på Røros perioden 1850 til 1954. Heftet er å få kjøpt i bokhandelen på Røros og hos Rørosmeieriet i Solliehagaen 2 på Røros

Boka inneholder bilder av 65 ulike minnesmerker som finnes rundt om i Røros kommune. Sammen med bildene er det en beskrivelse av bakgrunnen for hvert minnesmerke. Der er også kart og beskrivelser av plassering hvor minnesmerkene er å finne. Boka er skrevet av Arne Indseth.

Boka inneholder bilder og beskrivelse av navn og gater og veier i Røros sentrum.

Bildet fra Storgaden må være tatt mellom 1899 og 1905.

Rundt 40 personer var med på vandringen til Fjellsjøgruva søndag 10. september 2023.

Nesten 50 personer var med på aktivitetsdag på Storwartz 2.september 2023

Over 60 personer var med på vandringen til gårdene i Grådalen lørdag 12. august 2023.

Nesten 50 personer var tirsdag 27. juni 2023 med på vandringen langs Langmyrdalsveien til setre i Vola.

Vandring langs taubanetraseen fra Malmplassen til Sluskheim og strambukken ved Massingtjønna

Mange hadde møtt opp for å bli orientert om hus og aktiviteter i Farjarveien og Åsveta

Den årlige Storwartzdagen ble arrangert lørdag 5. september 2020 med ca. 25 frammøtte.

Søndag 30. august 2020 ble geologiens dag markert med vandringen «På sporet av istida» med Knut Wolden som guide i Mølmannsdalen.

Bare 20 personer var møtt opp til vandringa i Brekken15 august 2020. Det ble imidlertid ei fin stund ved Haugatjønna i godværet.

Bare ca. 25 deltakere var møtt fram til vandring 28. juli 2020. Arne Indseth var guide på turen som starta med en orientering om bygda, med fokus på perioden 1860 – 1960.

Boka om kølbrenning, kølkjøring og bosetting som Asbjørn Ryen har skrevet i samarbeid med Røros Museums- og historielag. Boka kan kjøpes i lokale bokhandlere.

Årsmøtet i Røros Museums- og historielag utnevnte 10. mars Roar Dille til nytt æresmedlem.

Røros Museum- og historielags siste vandring i 2019 gikk 15.september til Klasberget gruve. Rundt 50 personer møtte opp til tross for litt surt vær.

Lørdag 7. september var det aktivitetsdag på Storwartz i regi av Rørosmuseet og Røros Museums- og historielag.

Over 60 personer var møtt fram på vandring 2. juli.

Over 90 interesserte hadde møtt fram i det fine været. Jens Nyplass var guide og tok de frammøtte med på en rundtur i området rundt Nyplassen...

Vel 70 personer var møtt opp til vandring i godværet.

Tirsdag 21. mai var ca. 45 personer møtt opp i Kurantgården. Jon Holm Lillegjelten orienterte om den tidligere bruken av bygningene i Kurantgården.

Stigerstuggu er en tidligere stigerbolig ved Olavsgruva. Huset eies av Statsbygg. Røros Museums- og historielag eier inventaret og disponerer hytta til utleie.

Restaureringa av bolighuset Bortpå Moa er endelig kommet i gang.

På årsmøtet 12. mars ble Tor Indset utnevnt til nytt æresmedlem i Røros Museums- og historielag.

Lørdag 8. september ble det arrangert en aktivitetsdag på Storwartz i samarbeid med Rørosmuseet.

Søndag 2. september deltok 45 personer på vandringen fra Arvedal gruve, langs Kongens gruve til Rødalsgruva.

Et femtitals personer deltok på vandring langs Hyttelva onsdag 4. juli. Bjørn Røistad og Liv Jorunn Troøien var guider på turen.

Over 50 vandrere var møtt fram på Dølanvollen lørdag 30. juni.

Vel 40 personer deltok på vandringa i Kvitsanden onsdag 20. juni.

Ca. 20 personer var møtt fram i det strålende sommerværet. Tema for vandringa var å vise eksempler på restaureringsprosjekter i regi av Uthusprosjektet.

Vel 60 interesserte var tirsdag 8. mai møtt opp for å høre Jon Holm Lillegjelten fortelle om krigshandlingene på Os våren 1940.

På årsmøtet 13. mars ble Astrid Nyhus og Aage Aas utnevnt til æresmedlemmer i RMH. Styrets begrunnelse for å utnevne de to æresmedlemmene:

Tirsdag 13. mars var det årsmøte i Røros Museums- og historielag der bl.a. årsmeldinga for 2017 ble godkjent. Årsmeldinga kan du lese nedafor.

45 personer var møtt fram på Malmplassen i det sure været for å være med på historisk vandring på Bakkan.

I fantastisk høstvær søndag den 27. august ble 65 deltagere med på geologisk og historisk vandring til Lossiusgruva, Røros Kobberverks funngruve, til en av mange kromgruver i de spesielle bergartene i Rauhåmmåren, og til serpentinbruddet i Klettan.

Ca. 40 interesserte var møtt fram på Mattisvollen i Djupsjølia 1. august. Vert var Inge Gunnar Aspås som gjennom de siste åra har brukt mye av si fritid til å restaurere husa på Mattisvollen

Ca. 70 interesserte deltok på den historiske vandringa til de 11 setrene langs Stenvikveien ved Hittersjøen.

Vel 75 interesserte var møtt fram 22. juli ved Korssjøgårdene i det strålende sommerværet. Ivar Korssjøen var guide og tok deltakerne med på en rundtur på ca. 3 km.

Lørdag den 3. juni, deltok ca. 30 personer på en historisk vandring i området ved Narbuvoll.

Mandag 22. mai var det historisk vandring på Røros kjerkegård. Ca. 60 interesserte var møtt fram i det sure vårværet.

«Setrer i Rørostraktom» er skrevet av Roar Dille, Ragnar Løkken og Peder Gullikstad.

Tirsdag 14. mars var det årsmøte i Røros Museums- og historielag. Ca. 25 medlemmer var til stede og godkjente årsmeldinga for 2016 som du kan lese nedafor.

Ca. 80 personer var møtt fram til historisk vandring i øvre del av Kjerkgata torsdag 15. september.

Bare 9 personer deltok på turen til Fløttumsgruva i Singsås lørdag 27. august. Vi ble godt tatt imot av medlemmer i Singsås historielag som bl.a. hadde fyrt opp den gamle dampmaskina.

Venneforeningen Bortpå Moa arrangerte torsdag 25. august aktivitetsdag Bortpå Moa.

Søndag 14. august gikk Røros Museums- og historielags vandring til Brydalen og det flotte Rausjødalen Setermeieri.

Over 60 personer var møtt fram ved Bergstadens Ziir mandag 25. juli for å høre om Hiortkapellet og det Borchgrevinske gravkapellet.

Røros Museums- og historielag arrangerte vandring på Glåmos tirsdag 5. juli. Vel 50 interesserte var møtt fram ved Kuråsfossen kraftstasjon i det fine været.

Over 60 personer var møtt fram ved Støbrua i godværet for å være med guide Roar Dille til Lofloen.

Asbjørn Ryen forteller om sitt arbeid med å registrere mer enn 500 kølbruk i området mellom Røros og Drevsjø...

Stenen står rett ovafor Kirkhusvollen (Floorvollan) i Enarsvola.

Tirsdag 1. mars var det årsmøte i Røros Museums- og historielag. Ca. 25 medlemmer var til stede og godkjente årsmeldinga for 2015 som du kan lese nedafor.

Styret i Røros Museums- og historielag legger fram forslag til nye vedtekter på årsmøtet i laget som arrangeres 1. mars. Forslaget kan du lese nedenfor.

Det var en stor dag for Røros Museums- og historielag og alle bidragsyterne torsdag 1. oktober 2015 da Rørosordboka ble lansert for et tallrikt publikum på Rørosmuseet.

Over 100 personer hadde møtt opp på Korsveien til vandring mandag 14. september, som ble arrangert av RMH og Rørosmuseet i anledning Kulturminnedagene 2015.

17 personer var møtt fram på Olavsgruva tirsdag 8. september for å høre Arne Espelund foredra om «Kobberhistorien i Cirkumferensen i et stort perspektiv.»

Rørosordboka ble lansert på Rørosmuseet 1. oktober 2015 under litteraturfestivalen på Røros.

Ca. 35 personer var møtt fram til historisk vandring på gamle Solskinnet gruve i strålende solskinn.

55 personer var med på vandringa som starta på Vauldalen tollstasjon.

Lørdag 25. juli gikk turen til Vardvollan i et strålende turvær.

Den historiske vandringa onsdag 8. juli gikk til ei gruvesjakt kalt Hillehølet noen hundre meter nord-øst for Nedre Storwartz.

Ålen Historielag gjennomførte ei meget vellykka vandring i strålende vær søndag 21. juni 2015

Styret i Røros Museums- og historielag var tirsdag 9. juni på befaring for å se på restene av den gamle jernbanetraséen fra Sjåfram til Stattene...

Stein Ødegård forteller om oppveksten på Øra under vandringen 28. mai 2025 Referat fra de historiske vandringene finner du under stikkord Referat vandringer.

Dette fotografiet er utlånt av Rørosmuseet og kommer fra Iver Olsens samlinger.

Fotografiene er utlånt av Rørosmuseet og kommer fra Iver Olsens samlinger.

Klemmet Klemmetsen Viken var født i 1848 og tok senere navnet Aasen etter gården Øver Aaasen på egga bak Åsengården som han drev en periode.

Animasjon av hvordan plattingen så ut, før og nå…

Animasjon av hvordan plattingen så ut, før og nå…

Forretningsgård i Litjgata 38 drevet av E.O. Strøm Maler og Lakerer

Skolebygningen som ble satt opp 1799, var en gave fra jomfru Catharina Borchgrevink.

Det eldste anlegget for rørvann på Røros kom i 1798. Vannet ble henta fra ei ’kjølle’ ved Kvennhuset og ført i trerør ned til tre vannposter i Storgata.

Arne B. Sollie med en av de første lysestakene; to hestesko smidd sammen.

Parti fra øvre del av Litjgata, før og nå.

Bildet er fra restaurering av Bergstadens Ziir

Øvre Flanderborg ca. 1880-1890, sett nedenfra og oppover med hovedbygningen tilhørende hus nr. 142 midt i bildet.

Knut Vik har sendt oss et postkort han nylig fikk tak i fra Mølmansdalen.

Der stenene taler – en venneforening for Nordgruvene-

Da Skanckesmia ble lagt ned i 1976, ble det satt punktum for en viktig del av håndverks-og industrihistorien på Røros.