Aktuelt

28. november 1929 åpna Hans Dahl frukt- og tobakksforretning i gård nr. 54 i Kjerkgata, nå Kjerkgata nr. 9. Bildet som er tatt tidlig på 1930-tallet, viser inngangen til forretninga. Da Arbeiderkaféen 29. mai 1935 flytta til andre etasjen i Foslandgården og skifta navn til Røroskaféen, flytta Dahl butikken til de ledige lokalene i første etasjen ved Nilsenhjørnet.

Tidlig på 1880-tallet kom Karl Olaf Olsen til bergstaden og begynte som trykker i Fjeldposten. Han kalte seg da Olaf Olsen. I juli 1883 ble han tilsatt som redaktør. Olsen var en radikal og svært frittalende venstremann. Han kom snart i konflikt med eierne av avisa, og ble bytta ut som redaktør fra nyttår 1884. Han fortsatte imidlertid som trykker av avisa.

Bildet fra 1895 viser politibetjent Jon Bersvendsen Eggen som patruljerer i Storgata. Han var politibetjent og arrestforvarer fra 1875 til 1905. Fra 1850 til 1906 var det en kombinert stilling som politimester og sorenskriver på Røros. Embetet omfatta et distrikt som omfatta Røros og deler av Nord-Østerdal og Øvre Gauldal.

Bildet er tatt mellom 1905 og 1914. Pleieheimen som ble åpna i 1905 ses i forkant, mens Uldvarefabrikken som ble bygd i 1914 ikke er med på bildet. Bygningen markert med rød prikk er Pleieheimen for tuberkuløse som ble bygd og drevet av Røros Sanitetsforening i perioden 1905–18. Bygget ble deretter i noen år leid ut til boligformål. I 1924 leide kommunen bygget og oppretta kommunalt sykehus der. Dette var en midlertidig løsning i påvente av bygging av nytt sykehus. Sykehuset flytta til de nye lokalene i 1935. (Foto: Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket)

Bildet fra Fargarveien er tatt i 1947. I enden av veta ser vi så vidt en del av bygget til Røros Trevarefabrikk som ble flytta hit i 1935. Til venstre for fabrikken ser vi det gamle hjelpefengslet. I 1947 var det staten som eide bygget, som ble leid ut til Røros Tweed som i noen år hadde vevstue der. Bygget ble revet i 1951. Gunnar Beck kjøpte materialene og bygde seg hus i Johan Falkbergets vei. Bak fengslet ser vi det tidligere tuberkulosehjemmet. I 1947 hadde Røros Tweed sin fabrikk der.

Det øverste bildet viser huset som kalles Sintringa, slik det ser ut i dag. På det nederste bildet, ser vi huset til venstre i bildet med to piper slik det så ut i 1923. Huset ble bygd helt på slutten av 1800-tallet. I noen få år ble det drevet forsøkssmelting der, huset ble da kalt Pyritthytta eller «Smeltehytte Lille». Noen år senere starta Kobberverket med sintring der. Det vil si at finkorna kobberkis og små malmbiter ble varma opp slik at massen klumpa seg sammen og fikk en slik størrelse at malmen kunne legges i smelteovnene uten å bli blåst opp gjennom pipa. Det ble slutt på sintring da flotasjonsanlegget på Storwartz ble tatt i bruk i 1927. Fra da av ble det finkorna konsentratet blanda med vatn og kalk og støpt til briketter som kunne legges i smelteovnene. Etter den tid har huset vært brukt som lagerlokale.

Johan Falkberget foreslo i et intervju med Fjell-Ljom i mars 1933 at det burde arrangeres en årlig Bergmannsdag på Røros. Forslaget fikk stor oppslutning blant rørosingene, og allerede samme året ble den første Bergmannsdagen arrangert. Man ble snart enige om at det ville bli for krevende med et årlig arrangement, hvert tredje år var mer passende.

De første organiserte skytterlaga i landet oppsto på 1700-tallet. Men det var først i andre halvdel av 1800-tallet at det ble et oppsving i skyttersporten, særlig fra 1890 og utover. Fram til unionsoppløsninga i 1905 var skyting ikke bare en sport, men et nasjonalt beredskapstiltak. Våpentrening for norske menn var viktig med tanke på en eventuell krig mot svenskene.

Knud Olsen (1802–79) er en kjent mann i Røroshistoria, bl.a. som kommunens første ordfører, stortingsmann og «Rørosbanens far». Han var kobberverkets siste proviantskriver fram til 1877. Han bodde da i Proviantskrivergården i Storgata, og hadde seter/sommersted på Rørosgård (eiendommen som Bjørn Ivar Walløe har i dag). Her hadde han fiskeutklekkingsanlegg for: laks, ørret og røe. I Aftenbladet 26. mai 1866 står det en oversikt over de fisketomme vatna der det ble satt ut settefisk fra anlegget.

I 1916 starta Alfred Tellefsen (1887–1969) og Anton Hartz (1881–1961) selskapet A/S Standard, som i starten var en tobakksforretning. Forretninga holdt til i gården til Anders Pelle (1853–1921) i Kjergata, hus nr. 54. (Kjergata 9). Foto: Frits Herman Solvang. Bildet er tatt i 1964

På bildet fra Kjerkgata ser vi til venstre midt på bildet et skilt der det står Røros Afholdskafe. Bygningen er hus nr. 74. På slutten av 1800-tallet og fram til 1907 eide Albert Larsen (sønn til madam Larsen som drev Larsens Hotel) gården og drev manufakturforretning der. I 1907 gikk han konkurs, og gården ble kjøpt av Gustav Engzelius sr. Larsen flytta da til Trondhjem. Engzelius leide ut lokalene i første etasje til Margrethe Graadal som starta Røros Afholdskafe der.

Oversiktsbildet fra 1937 viser området Gjøsvika/Øya. Gul prikk: Gjøsvika sagbruk som året før var overdratt fra Kobberverket til Staten. Den ordinære sagbruksdrifta hadde stoppa tidlig på 1930-tallet, og ble ikke gjenopptatt før i 1947. I denne perioden var vedproduksjon den viktigste aktiviteten ved sagbruket.

På bildet ser vi stamphuset på Øren. Det lå rett overfor Litjmoen, på andre sida av Hyttelva. Huset på Litjmoen ses i bakgrunnen til venstre i bildet. Bildet er trulig tatt rundt 1890. Vi ser at huset er under restaurering med bl.a. montering av nytt vasshjul. Hjulet var et såkalt underfallshjul som sto nede i en kanal og ble drevet av vasstrømmen. Etter at bildet ble tatt, ble det bygd hus over vasshjulet.

Oversiktsbildet viser hvordan Stevnehallområdet så ut i 1949. Røde prikker markerer tufter etter tyskerbrakker. Blå prikk = Stevnehallen. Gul prikk = Vonheim. Grønn prikk = Losjelokalet. Lyseblå prikk = Drosjesentralen. Lilla prikk = Offentlig toalett.

Røros indremisjonsforening bygde nytt bedehus ved Aasveta, som ble kalt Menighetshuset. Det sto ferdig og ble innviet 30. desember 1898. På bildet fra 1954 er Menighetshuset markert med rød prikk. Som vi ser av bildet, lå Menighetshuset nokså inneklemt og bortgjømt til. På 1920-tallet begynte indremisjonsforeninga, med sogneprest Sophus Frøland (1879–1964) i spissen, å sysle med planer om nytt menighetshus som hadde en mer framtredende plassering.

På bildet som er tatt i august 1951, er det gamle hjelpefengselet markert med rød prikk. Lokalt ble fengselet kalt for «Finka». Huset ble revet kort tid etter at bildet er tatt. Eiendommen ble i 1841 kjøpt av Røros kommune for å brukes som arrestlokale. Arresten fikk etter hvert status som hjelpefengsel. Dvs. at den ble brukt til korttidssoning for arrestanter både fra Nord Østerdal og Gauldal. I 1876 overtok Søndre Trondhjems Amt eiendommen (senere fylket), og i 1939 ble Staten ny eier.

Bildet fra ca. 1915 viser det som bl.a. hadde vært «Baker Nielsens bakeri paa Øren». Bak huset ser vi bygningen til Fjeld-Ljom. Riksantikvaren foreslo i 1922 fredning av huset, sammen med en rekke andre bygninger i bergstaden. Herredsstyret behandla saken i møte 21. oktober 1922, men gikk ikke med på å frede huset.

17. juli 1900 starta Røraas Mineralvandfabrik sin virksomhet på Flanderborg i bygget der Ødegårds trykkeri senere holdt til. Selskapet var et aksjeselskap med Gustav Engzelius sr. (1859–1924) i spissen. Oliver Langen, «Brus-Oliver», ble ansatt som bestyrer. I 1908 flytta fabrikken til Langens eiendom ved Nedre bru. I 1926 overtok Langen fabrikken. På bildet ser vi Oliver (1860–1938) i midten og hans datter Ingrid (1887–1957) til venstre.

Lorentz Lossius gata 12 har siden 1991 vært regulert til boligformål. Huset ble bygd i 1850, og har vært brukt til mange ulike formål, bl.a. var det her Engzelius hadde den berømmelige «Brændevinsboden». Engzelius hadde som den eneste forretninga på Røros en gammel rett til salg og skjenking av brennevin.

Jacob Sættem kom fra Trondhjem til Røros i 1884 og starta urmakerforretning i leide lokaler. Det er uvisst hvor dette var. 1. oktober 1897 flytta han forretninga til Anton Aspaas sin gård i Litjgata, hus nr. 83. Sættem kjøpte noen år senere hus nr. 77 i Litjgata ved sida av Larsens Hotel, rev det gamle huset og satte opp ny bygning. I juli 1903 flytta han urmakerforretninga inn i nybygget. I oktober samme året åpna kona Marie Fru Sættems Pensjonat i bygget. Foto: Rørosmuseet.

Bildet viser Proviantskrivergården slik den så ut i 1936. Ifølge Rørosboka ble gården bygd i 1827, og var i mange år bolig for proviantskriveren, derav navnet. Knud Olsen (1803–79) var den siste proviantskriveren. Verkets proviantvesen ble avvikla da Olsen døde. Bygningen ble deretter brukt som «hotell» for overdireksjonens medlemmer når de besøkte bergstaden.

Bildet viser Storgata rundt 1880, med vannpostene fra 1798 midt i gata. Til høyre i bildet ser vi et skilt, i form av et dyreskinn, som henger på Bredalsgården. Skiltet reklamerer for garveriet til Engzelius som hadde tilhold i gården.

Den røde streken på kartet fra slutten av 1800-tallet markerer området som ble kalt Bergstadens sameie, tidligere omtalt som «den frie bergplass». Innafor dette området hadde bergstadens innbyggere rett til vederlagsfritt å ta seg tomt til husvære, grashaga og torvtak.

Bildet er tatt i 1918 og viser sagmesterboligen ved Gjøsvika sagbruk. Huset ble oppført av Kobberverket i 1912. Sagmester Laurits Lie var den første som bodde der. Huset hadde opprinnelig stått i Proviantgården med fasade for Storgata. Huset ble oppført av Kobberverket i 1912. Sagmester Laurits Lie var den første som bodde der. Huset hadde opprinnelig stått i Proviantgården med fasade mot Storgata. Huset ble revet for å gi plass til Sangerhuset som sto ferdig i 1907.

På bildet som er tatt ca. 1880, ser vi nederst til høyre uthusa i Ulrichgården. Mellom Ulrichgården og kjerka ser vi et par bygninger som tilhørte Volqvartsgården.

Bildet er tatt i 1961 og viser tømmerdammen ved sagbruket i Gjøsvika.

Fahlstrømgården nederst i Bergmannsgata har navnet etter Axel Magnus Fahlstrøm som var eier fra 1839 til sin død i 1878. Han drev forretning, og starta visstnok senere gjestgiveri i gården. Etter hans død overtok svigersønnen Bertrand Martin Leigh Stengel eiendommen. Han hadde da flytta til Tolgen og etablert seg som kjøpmann der i 1870. Gården må ha vært en betydelig ferdasgård, for i 1890 ble det i forbindelse med Rørosmartnan annonsert at det var 12 stallplasser ledig. Den egentlige hotellvirksomheten i gården starta i 1889.

Midt på bildet fra 1892 ser vi bedehuset Bethania under bygging i Aasveta. Huset ble oppført av en frikirkelig krets som knytta seg til den berykta emissær Haldor Pedersen på Tynset. Huset ble også brukt som privatskole for barna til sektas medlemmer. Etter den såkalte "Pedersenskandalen" i 1898 gikk sekta i oppløsning. Brekkingene kjøpte bedehuset, rev det i 1901 og kjørte materialene til Brekken, der de ble brukt til bygging av lokalet Bjørkly. Litt senere satte Jon Lien opp ei smie på bedehustomta. (Foto: Rørosmuseet)

Røros Haandverkerforening ble stifta i 1910 etter initiativ av Henrik Grønn. Året etter igangsatte foreninga et stort landsomfattende lotteri, der 1. premie var en villa som vist på bildet. Villaen er bygget helt til venstre på bildet. 24. mai 1911 ble lotteriet igangsatt og villaen ble åpna for publikum.

Kopien av den gamle vannposten har vært et fast, og noe omdiskutert, innslag siden 2016. I 1798 ble det gravd vannledning (trerør) fra den sikre kjølla ved Kvennhuset (Kvennhuset bygd i 1851) på Mælan. Det ble satt opp to vannposter i Storgata og en i direktørgården (senere Fahlstrømgården). Vannpostene i Storgata var ganske store, og ble plassert midt i gateløpet. Den ene utafor Per-Amundsagården og den andre der vi ser på bildet.

På Røros var det tre folkeavstemminger i 1905. 2. april 1905 var det rådgivende folkeavstemming over spørsmålet om Røros marked (Rørosmartnan) skulle nedlegges og erstattes av et handelsstevne. Et stevne var en enklere utgave av et marked. 524 stemte for fortsatt marked, mens 134 stemte for handelsstevne. Dermed kunne Rørosmartnan fortsette som før. 13. august var det folkeavstemming om løsriving fra Sverige. Bildet viser den eldste stemmeberettigede i Røros, Lars Trøen f. 8. juni 1814, som avgir sin stemme til valgstyret.

Avisa Dovre kom ut med første nummer 20. juni 1894. Avisa var ment som en konservativ motvekt til den radikale avisa Fjeld-Ljom. Initiativtakere var Skoginspektør Saxe, stortingsmann Hektoen på Tynset og sognepresten i Tolgen. Avisas første redaktør var Ole Gillebo.

Bildet viser en såkalt Teienplog. Plogtypen ble tatt i bruk helt på slutten av 1800-tallet, og var i bruk enkelte steder til 1950-tallet. Plogen på bildet var brukt i Aunegrenda i Holtålen. Den ble trukket av en eller to hester avhengig av snøforholda. Den ble restaurert og utstilt på Vegvesenets tidligere vegstasjon i Gjøssvika. Da vegstasjonen ble nedlagt, ble plogen flytta til Malmplassen.

Larsens Hotel skal ha vært det første overnattingstilbudet med betegnelsen hotell i bergstaden. Hotellet starta opp i 1860-åra og ble drevet av madam (Catharina Maria Petronelle) Larsen til 1905. Hotellet lå der Fjellpryd i dag holder til. I 1886 bygde madam Larsen et festlokale i bakgården. Lokalet ble kalt Larsensalen og var spesielt kjent for de aktivitetene som foregikk der under Rørosmart`n.

Riisgården har navnet etter David Christian Riis som eide gården fra 1837 til sin død i 1887. Det var han som bygde om og utvida gården til omtrent slik vi kjenner den i dag. Da kona Laura Ulrikke døde i 1892, overtok svigersønnen overstiger Eberhard Gulliksen gården og var eier til sin død i 1904, enka til 1913. I Gulliksens periode ble gården, i alle fall i avisene, omtalt som «Gulliksens gaard». Navnet «Riisgården» finnes ikke brukt i lokalavisene på 1800-tallet, og er nok et navn som er av nyere dato.

Røros Forbrugsforening (stifta i 1868) starta i 1880 bygging av nye lokaler i Finneveta til sin virksomhet. I førsteetasjen var det bakeri og butikklokaler. I andreetasjen var det to saler som ble brukt til møtevirksomhet og festligheter, Storsalen og Litjsalen. Læseforeningen Magne (stifta i 1882) leide møtelokaler og plass til boksamlinga si. Forbrugsforeningen drev bakeriet bare en kort periode. Engzelius leide lokale i bygget og annonserte i lokalavisene at de starta nytt bakeriutsalg i Finneveta fra 27. oktober 1887. Bakeriet fortsatte i Rammgården i Kjerkgata. Forbrugsforeningen la ned virksomheten i 1892.

På bildet som er tatt i 1917, ser vi en kvit og nyoppussa bygning til venstre for Bergstadens Hotel. Bygningen var opprinnelig bakeriet til Paul Odin Nielsen, og ble bygd midt på 1880-tallet. Nielsen kjøpte i 1885 den såkalte Mæhlgården, hus nr. 51, og bygde om gården, med bl.a. eget bakeri. (Nielsen hadde før den tid hatt bakeri i gården til fru Bjørnstrup ved veien til Øra, Stigersveien i dag.) Det ble bygd bakeriutsalg i den delen av gården som lå i hjørnelokalet mot Nilsenhjørnet (oppkalt etter bakeren). Dette ble åpna i september 1885. Dattera Anna drev en periode fra 1886 butikk med salg av kranser, liksvøp o. l. i gården. I 1888 ble det innreda en liten kafe i butikklokalet. Da Nielsen døde i 1899, ble sønnen Olaf Andreas driver av bakerivirksomheten.

Bildet er tatt høsten 1941 på Myrmoen. Stormoingen Georg Holst var i bygda for å lære brekkingene kunsten å brenne køl etter den gamle metoden med reismiler. Holst var ekspert på kølbrenning, og er den lange karen som står til venstre for han med kvit vindjakke midt på bildet.

Bildet viser området rundt Nordvikkrysset i 1954. Tre bensinstasjoner er etablert. Etter at den nye riksveien ble lagt her på 1930-tallet, ble området svært interessant for lokalisering av bensinstasjoner. (Foto: Widerøes Flyveselskap / Nasjonalbiblioteket)

Her ser vi gravinga av grøfta til den store rørledningen som førte vatn til turbinene i maskinhuset ved Smelthytta. Anlegget ble bygd i forbindelse med innføring av bessemering i smeltinga av malmen.

Bildet fra Storgata må være tatt mellom 1899 og 1905

Klemmet Klemmetsen Viken var født i 1848 og tok senere navnet Aasen etter gården Øver Aaasen på egga bak Åsengården som han drev en periode.

Arne B. Sollie med en av de første lysestakene; to hestesko smidd sammen.

Da Skanckesmia ble lagt ned i 1976, ble det satt punktum for en viktig del av håndverks-og industrihistorien på Røros.